top of page
Søk
Forfatterens bildeRune Brenna

Om å være god mot seg selv.

Selvfølelse, selvaktelse og selvtillit er tre av de mest verdifulle gavene du kan gi deg selv. Å være god mot seg selv er ikke bare et godt ment råd, det er en livsfilosofi som kan endre måten vi opplever og takler verden på. I en tid preget av konstante indre og ytre krav og press, er det avgjørende å ta et skritt tilbake og reflektere nøye over hvordan vi egentlig behandler oss selv.


Denne artikkelen inviterer vi deg til å dykke ned i emnet "å være god mot seg selv" og utforske de ulike aspektene av denne viktige praksisen. Vi vil se på hvorfor det er viktig, hva det faktisk innebærer, og hvordan du kan implementere det i din egen hverdag for å oppnå indre balanse, større grad av ro og kontroll over livsstresset.


Å være god mot seg selv handler om mer enn bare selvpleie; det handler om å utvikle ekte empati for ditt eget sinn og kropp, akseptere dine feil og begrensninger, og gi deg selv den samme omsorgen og kjærligheten du gir til dine nærmeste. Det handler også i større grad å se opp til seg selv, inneha balansert selvaktelse og akseptere samt sette pris på egne indre styrker. Denne artikkelen vil forhåpentligvis gi deg en innsikt i hvordan du kan begynne å praktisere selvkjærlighet og hvordan det kan transformere ditt liv på en positiv måte. Vi vil utforske forskjellige strategier, teknikker og tanker som kan hjelpe deg med å kultivere et sunt forhold til deg selv, og hvordan dette kan påvirke din mentale og fysiske helse, dine mellommenneskelige forhold, og din generelle livstilfredshet. Så, vær forberedt på å ta en reise inn i verden av selvomsorg og oppdag kraften i å være god mot deg selv.


Gode og gjennomførbare strategier.

Selvfølelse, selvaktelse og selvtillit spiller en avgjørende rolle i vår mentale og følelsesmessige velvære. Som kognitive atferdsterapeuter har vi utviklet en dyp forståelse for hvordan tankemønstre og adferd påvirker vår evne til å være gode mot oss selv. Det samme med å være slemme mot oss selv og dømme, kategorisere og bås-sette. Her er en mer detaljert forskning av anbefalte strategier for å fremme selvomsorg, sammen med flere vitenskapelige kilder for å støtte disse tilnærmingene:

Selvrefleksjon: Å praktisere selvrefleksjon innebærer å nøye observere og utforske ens egne

tanker og følelser. Dette gir en mulighet til å identifisere negative tankemønstre og trigger-punkter som kan hemme selvomsorg. Kognitive terapimetoder, som er hjørnesteinen i kognitiv atferdsterapi (KAT), gir et solid rammeverk for å utforske og forstå tankemønstre (Beck, A. T., & Beck, J. S. 2011).

Positiv selvprat: Å erstatte selvnedsettende tanker med positive og støttende utsagn kan bidra til å øke selvfølelsen og selvtilliten. Dette er en teknikk som er grundig utforsket innen positiv psykologi, som fremhever betydningen av å kultivere positive aspekter ved selvet (Seligman, M. E. P., et al. 2005). Det er viktig å unngå klassiske affirmasjonsfeller som å bare si til seg selv foran speilet 12 ganger hver dag at -"jeg er ok". Så enkelt går man ikke fra å være slem mot seg selv til å være god. Det er derimot en skjematisk terapeutisk tilnærming og prosess som kan være krevende og som tar tid. Tilbakefallsprosenten ved ren affirmasjonstrening alene er dramatisk høy (Brenna, 2016).

Mindfulness og meditasjon: Mindfulness er en praksis som innebærer å være til stede i øyeblikket, akseptere dine tanker og følelser uten dømmekraft. Forskning har vist at mindfulness og meditasjon kan bidra til å redusere stress og forbedre den generelle emosjonelle reguleringen (Hofmann, S. G., et al. 2010). Som kognitive atferdsterapeuter er mindfulness en god og støttende tilnærming med gode forskningsresultater.

Selvomsorg og selvpleie: Å ta vare på ens fysiske og følelsesmessige velvære er essensielt for å være god mot seg selv. Dette inkluderer sunne vaner som regelmessig trening, balansert ernæring, tilstrekkelig søvn, og å engasjere seg i aktiviteter som gir glede og avslapning (Neff, K. D. 2003). Det er også viktig å merke seg den store betydningen av søvn og restitusjon for emosjonell selvregulering (Walker, M. P. 2009).

Grensesetting: Å lære å sette grenser er en nøkkelkomponent i selvomsorg. Det er viktig å si nei når det er nødvendig for å beskytte ens egen mentale og følelsesmessige helse. Dette kan hjelpe med å unngå overbelastning og utbrenthet, og det er grundig diskutert i psykologisk litteratur om grensesetting (Cloud, H., & Townsend, J. 2017).

Selvaksept og empati: Å praktisere selvaksept og å vise seg selv empati er avgjørende for å være god mot seg selv. Dette innebærer å behandle deg selv med den samme omsorg og vennlighet som du ville tilby en venn i samme situasjon. Selvaksept er en sentral komponent i selvmedfølelse, som har blitt utforsket av forskere som Neff, K. D. (2003).

Terapi: Kognitiv atferdsterapi (KAT) har vist seg å være effektiv for å identifisere og endre negative tankemønstre og utvikle sunne mestringsstrategier (Butler, A. C., et al. 2006). Terapi kan gi deg et trygt og håndterbart rasjonelt rom for å utforske dine tanker og følelser, og en profesjonell terapeut kan veilede deg gjennom prosessen med å være god mot deg selv (Brenna, 2016).


Ved å integrere og være bevisst på disse strategiene i ditt daglige liv, kan du gradvis utvikle et mer kjærlig og omsorgsfullt forhold til deg selv, som igjen vil ha en positiv innvirkning på din mentale helse og livskvalitet. Husk bare at dette ikke skjer over natten eller etter en helg.


Terapeutens favorittspørsmål: "Hvem tilbringer du mest tid sammen med i ditt liv?"

Livet er en reise fylt med en mengde opplevelser, utfordringer og minner. Midt i alt dette står våre relasjoner som grunnleggende byggesteiner som former våre liv og påvirker vår daglige trivsel. Én viktig refleksjon er spørsmålet om hvem vi tilbringer mest tid sammen med i løpet av livet vårt. Svaret på dette spørsmålet kan for noen være overraskende og dyptgripende.


Mange av oss vil kanskje først tenke på venner og familie som våre mest nærværende følgesvenner, og det er helt forståelig. Familien er ofte hjertet i våre liv, og våre nærmeste venner kan føles som utvidede familie. Gjennom våre forhold til disse menneskene deler vi både gleder og sorger, og vi opplever vekst og læring sammen.


Likevel er det én person som vi alltid vil tilbringe hele livet sammen med, uavhengig av hvilke venner vi har, eller hvor nær vi er vår familie – og det er oss selv. Vi er vår egen konstante følgesvenn gjennom alle livets faser, på godt og vondt. Selv når vi deler våre øyeblikk med andre, er vi alltid til stede i våre egne tanker, følelser og erfaringer. Derfor er det avgjørende å stille seg spørsmålene: "Hvordan tilbringer vi tiden med oss selv? Er vår indre dialog vennlig og støttende? Er vi oppmerksomme på våre egne behov og tar vare på vår egen trivsel?"


Å være i harmoni med oss selv og utvikle sunne og kjærlige forhold til oss selv er en nøkkel til å oppleve et meningsfylt og tilfredsstillende liv. Samtidig er det viktig å ikke undervurdere betydningen av våre relasjoner med andre. Venner og familie beriker våre liv på unike måter, og de gir oss støtte, kjærlighet og fellesskap. De som vi velger å dele vår tid med, påvirker vår utvikling og vår livskvalitet. Så, hvem tilbringer du mest tid sammen med i ditt liv? Svaret er altså en sammensatt blanding av de du er glad i, venner, familie, og ikke minst, deg selv. Balansen mellom disse aspektene er nøkkelen til et rikt og tilfredsstillende liv. Å utvikle sunne relasjoner med de rundt deg og med deg selv gir en mulighet til å oppdage dybden og skjønnheten i livets reise.


Destruktive bånd: Gjenkjenn kjennetegnene på usunne relasjoner.

Sunne relasjoner kan som sagt berike livene våre ved å gi kjærlighet, støtte og personlig vekst. Imidlertid er ikke alle relasjoner bygget på en solid grunn. Usunne relasjoner kan være giftige og utarme vår selvfølelse, mentale helse og generelle lykke. Forskningen viser noen karakteristiske trekk ved slike skadelige forbindelser og kaster lys over det som påvirker oss negativt:

Manglende kommunikasjon (Guerrero et al., 2019): En av de grunnleggende elementene i en sunn relasjon er effektiv, ærlig og transparent kommunikasjon. I usunne relasjoner preges kommunikasjon ofte av misforståelser, konflikter, unnfallenhet eller taushet. Manglende evne til å uttrykke følelser og tanker kan føre til oppbygging av nag, frustrasjon og isolasjon.

Manglende respekt og forakt (Gottman, 2015): I en destruktiv relasjon er manglende respekt og forakt for hverandre altfor vanlig. Partnere kan nedvurdere hverandre, bruke nedsettende språk eller utvise adferd som krenker sin partner. Slike handlinger nedbryter selvfølelsen og skaper et fiendtlig miljø.

Manipulasjon og kontroll (Stark, 2007): Usunne relasjoner kjennetegnes av manipulasjon og kontrolltaktikker. En partner kan bruke emosjonell manipulasjon, skyldfølelse eller tvang for å oppnå overtaket. Denne dynamikken fremmer maktforskjeller og undergraver individuell handlekraft.

Økonomisk kontroll (Friezer et al, 2017, Johnson et al, 2018):

Økonomisk kontroll innenfor partnerskap utgjør en alvorlig trussel mot individuell autonomi og velvære. Denne formen for manipulasjon, der den ene parten utøver betydelig makt over husholdningsfinansene, kan raskt utvikle seg til en destruktiv og usunn relasjon. Økonomisk manipulasjon inkluderer ofte utilbørlig press og trusler rettet mot den økonomisk underordnede parten. Dette kan omfatte trusler om å begrense økonomisk støtte, avsløre sensitive økonomiske opplysninger eller til og med true med rettslige skritt. Slike taktikker skaper et klima av frykt og tvang og manipulatoren utnytter dette for å beholde partneren i sitt liv.

Isolasjon (Anderson, 2019): En usunn relasjon fører ofte til isolasjon fra venner og familie. Manipulerende partnere kan forsøke å avskjære sosiale bånd, skape avhengighet og gjøre det vanskeligere for den berørte personen å søke støtte.

Emosjonell mishandling (Smith, 2006): Emosjonell mishandling, som gaslighting, konstant kritikk eller tilbakeholdelse av kjærlighet og omsorg, er et fremtredende trekk ved destruktive relasjoner. Disse handlingene kan sakte, men sikkert, tære på selvtilliten og forårsake emosjonell nød.

Manglende tillit (Holmes et al., 2014): Tillit er fundamentet for enhver relasjon, og dens fravær kan føre til angst, mistillit og paranoia. Usunne forhold preges ofte av sjalusi og usikkerhet.

Fysisk og seksuell mishandling (Walker, 2009): I de mest ekstreme tilfellene kan usunne relasjoner eskalere til fysisk og seksuell mishandling. Denne oppførselen er uakseptabel og kan ha langvarige fysiske og psykologiske konsekvenser for offeret.

Kodeavhengighet (Lancer, 2020): Kodeavhengighet oppstår når partnere/familiemedlemmer blir overdrevent avhengige av hverandre for egenverd og bekreftelse. I slike forhold kan enkeltpersoner slite med å fungere uavhengig og er tilbøyelige til å ofre egne behov.

Manglende vekst (Bowlby, 2013): Sunne relasjoner fremmer jo personlig vekst og utvikling. Omvendt hemmer destruktive relasjoner individuell fremgang, da partnerne forblir i stampe og er ute av stand til å forfølge egne mål og lidenskaper.

Vedvarende ulykke (Whitbourne, 2019): Kanskje det mest fortellende tegnet på en usunn relasjon er den vedvarende ulykken. Hvis forholdet konsekvent medfører stress, tristhet og fortvilelse, er det et klart tegn på at det er behov for endring.


En av hovedårsakene til at alt for mange blir stående i en eller flere usunne relasjoner, spesielt i familie- og vennerelasjoner, er at at det er lettere og mindre ressurskrevende å la det skure enn å gjøre noen med det. I samtalerommet er det ofte vi hører at det er altfor krevende å bryte opp, og at håpet om en bedret relasjon er sterkt levende. Ofte er dessverre dette håpet en illusjon, og den det gjelder går fort i en bias ved å etablere et skjevt og lite korrekt bilde av virkeligheten. Bare å bare vurdere på et kognitivt plan, og så ta beslutningen om å bryte opp en usunn relasjon, oppleves av de fleste som vondere enn å faktisk gjennomføre det (Brenna, 2012).


Katastrofetanker, Krisemaksimering og Handlingslammelse: En dyptgående utforskning av psykologiske mekanismer.

I den komplekse sfæren av psykologisk velvære er katastrofetanker og krisemaksimering fenomener som kaster en skygge over individets mentale horisont. Katastrofetanker representerer ofte en tendens til å forestille seg det verste mulige utfallet av en situasjon, mens krisemaksimering forsterker følelsen av at disse katastrofale utfallene er uunngåelige og uoverkommelige. Dette dynamiske samspillet mellom tankeprosesser kan føre til en betydelig handlingslammelse hos enkeltpersoner, deres evne til å takle utfordringer blir sterkt hemmet.


Katastrofetanker: Skapelsen av mentale forvrengninger.

Katastrofetanker representerer en form for kognitiv vridning der individet, ofte ubevisst, visualiserer de mest negative og skremmende scenarioene i forbindelse med en gitt situasjon. Dette kan føre til overdreven angst og frykt, og det forsterker bekymring for mulige trusler som kanskje aldri vil materialisere seg (A. Beck, 1976).


Krisemaksimering: Forsterkning av uunngåelighet og uoverkommelighet.

Krisemaksimering, på den annen side, er en kognitiv skjevhet der individet overvurderer alvoret av en situasjon og undervurderer sin egen mestringsevne. Dette skaper en indre overbevisning om at selv mindre utfordringer vil føre til uopprettelige konsekvenser, og det kan føre til en eskalering av stressnivået (Brosschot, Gerin, & Thayer, 2006).


Handlingslammelse: Når tankene hindrer handlingen.

Samspillet mellom katastrofetanker og krisemaksimering kan gi opphav til handlingslammelse. Individer som er fanget i denne mentale fella kan oppleve en betydelig reduksjon i evnen til å initiere handlinger eller ta avgjørelser. Den økende følelsen av hjelpeløshet og håpløshet kan være så overveldende at det hemmer deres kapasitet til å møte utfordringer konstruktivt (Sweeny, 2010).


Terapeutiske tilnærminger for å bryte syklusen.

For å bryte denne nedadgående syklusen av katastrofetanker, krisemaksimering og handlingslammelse, er det essensielt å implementere terapeutiske tilnærminger. Kognitiv atferdsterapi (KAT) har vist seg å være effektiv ved å utfordre negative tanker og erstatte dem med mer realistiske og konstruktive perspektiver (J. Beck, 2011). Å utvikle mestringsstrategier og bygge troen på egen mestring kan også være avgjørende for å gjenopprette handlekraft (Bandura, 1994).


I avslutningen kan det konkluderes med at en grundig forståelse av katastrofetanker, krisemaksimering og den påfølgende handlingslammelsen er nøkkelen til å gi adekvat støtte til enkeltpersoner som sliter med disse utfordringene. Med riktig intervensjon og støtte kan individer gradvis gjenopprette en følelse av kontroll over sine tanker og handlinger, og dermed oppnå en mer adaptiv og robust mental tilstand.


Oppmerksomt nærvær i eget liv.

Våre tanker om oss selv er som en konstant strøm gjennom livets ulike faser. De kan være støttende og oppmuntrende, men også kritiske og selvdestruktive. Hvordan vi forholder oss til våre egne tanker om oss selv kan ha en avgjørende innvirkning på vår mentale helse og generelle trivsel. I denne sammenhengen blir begrepet "oppmerksomt nærvær" essensielt, da det åpner opp muligheten til å utforske og forstå våre tanker, uten å dømme de.


Oppmerksomt nærvær, ofte kalt mindfulness, er en praksis som involverer å være fullt til stede i øyeblikket uten å dømme eller reagere på en automatisert måte. Dette innebærer å observere ens tanker, følelser og kroppsopplevelser med en nysgjerrig og aksepterende holdning. Når det kommer til våre tanker om oss selv, gir oppmerksomt nærvær en kraftig verktøykasse for å utforske og transformere vårt indre landskap.


Viktige aspekter ved betydningen av oppmerksomt nærvær i forhold til våre tanker om oss selv inkluderer:

Selvbevissthet: Oppmerksomt nærvær øker vår evne til å være bevisst på våre tanker om oss selv. Dette gir oss muligheten til å identifisere negative selvsnakk og tankemønstre som kan være skadelige for vår selvfølelse (Brown, K. W., et al. 2007).

Selvempati: Gjennom oppmerksomt nærvær kan vi praktisere selvempati ved å møte våre negative tanker med forståelse og kjærlighet i stedet for kritikk. Dette fremmer en sunnere selvfølelse og selvtillit (Neff, K. D. 2003).

Tankemønstre: Ved å observere våre tanker fra et ståsted av oppmerksomt nærvær, kan vi begynne å identifisere mønstre i vårt selvsnakk. Dette gjør det mulig å avdekke rotårsakene til negative tanker og arbeide med å endre dem (Teasdale, J. D., et al. 2002).

Selvregulering: Oppmerksomt nærvær gir oss evnen til å regulere våre tanker om oss selv på en mer konstruktiv måte. Dette kan hjelpe oss med å håndtere stress, angst og depresjon (Hofmann, S. G., et al. 2010).

Selvutvikling: Gjennom kontinuerlig praksis av oppmerksomt nærvær kan vi kultivere en dypere forståelse av oss selv, våre verdier og våre mål. Dette legger grunnlaget for personlig vekst og utvikling (Kabat-Zinn, J. 2003).


I dagens travle verden, hvor vi ofte er fanget opp i automatiserte reaksjoner og tankevandringer, gir oppmerksomt nærvær oss verktøyene til å bryte denne syklusen og skape et mer bevisst forhold til våre tanker om oss selv. Gjennom praksis kan vi begynne å transformere våre selvkritiske tanker til mer støttende og konstruktive overbevisninger, og dermed styrke vår mentale helse og trivsel.





Sunne indre dialoger som følgesvenn i livet.

Den gode, støttende, og sunne indre dialogen er kjernen i det å være god mot seg selv. Den representerer måten vi snakker med oss selv på, de tanker og overbevisninger vi nærer om vårt eget selvbilde, og hvordan vi reflekterer over våre egne handlinger og prestasjoner. Denne indre dialogen spiller en avgjørende rolle i vår mentale og følelsesmessige velvære, og den kan formes gjennom bevissthet og praksis.


En sunn indre dialog innebærer å gi seg selv kjærlighet og støtte, akkurat som man ville gjort for en venn. Dette betyr å snakke til seg selv med forståelse, akseptans og tålmodighet. Når du opplever motgang eller gjør feil, istedenfor å være selvkritisk, kan en sunn indre dialog hjelpe deg med å se på situasjonen som en mulighet for vekst og læring. Her er noen viktige elementer ved en sunn indre dialog:

Selvempati: Å praktisere selvempati er en grunnleggende del av en sunn indre dialog. Dette betyr å være vennlig og omsorgsfull overfor deg selv, uavhengig av feil eller mangler. I stedet for å slå deg selv ned, kan du si til deg selv, "Det er greit, alle gjør feil, jeg kan lære av dette."

Positivt selvprat: En sunn indre dialog inneholder positiv selvprat. Dette betyr å erstatte negative tanker med positive og oppmuntrende utsagn. For eksempel, i stedet for å tenke "Jeg er en fiasko," kan du si "Jeg har utfordringer, men jeg har også styrker og muligheter for suksess."

Selvrefleksjon: Selvrefleksjon er en viktig del av en sunn indre dialog. Dette innebærer å tørre å utforske dine tanker og følelser, identifisere negative mønstre, og prøve å forstå hva som kan utløse dem. Dette gir deg muligheten til å jobbe med å endre ugunstige tankemønstre, gjenkjenne de og forhindre at de skader deg.

Selvbevissthet: Å være bevisst på dine tanker og følelser er avgjørende for å utvikle en sunn indre dialog. Dette gir deg muligheten til å stoppe negative tanker før de blir dominerende, og til å erstatte dem med mer positive og konstruktive tanker. Husk at tanker og følelser er nært knyttet til hverandre, men det er allikevel noe helt forskjellig.


En sunn indre dialog er ikke bare viktig for din mentale helse, men den påvirker også dine handlinger og mellommenneskelige forhold. Når du snakker med deg selv på en støttende måte, kan du oppleve økt selvtillit, bedre mestringsstrategier for stress og utfordringer, og mer tilfredsstillende relasjoner med andre. For å utvikle en sunn indre dialog krever det bevisst og moden innsats og praksis. Start med å være oppmerksom på hvordan du snakker til deg selv og jobb deretter med å endre negative tankemønstre til mer støttende og konstruktive tanker. Gjennom tålmodighet og vedvarende innsats kan du gradvis forme en indre dialog som støtter din trivsel og vekst.


Hvordan gjenkjenne at du har de gode, støttede og sunne indre dialoger?

Gjenkjenne gode, støttende, og sunne indre dialoger er en viktig ferdighet for å fremme din mentale helse og velvære. Her er noen måter du kan identifisere slike positive tanker og dialoger:

Selvempati og vennlighet: Gode indre dialoger preges av sann selvempati og vennlighet. Du snakker til deg selv som du ville gjort til en god venn i samme situasjon. Du gir deg selv forståelse, aksept, og omsorg i stedet for kritikk.

Positivt selvsnakk: Sunne indre dialoger inkluderer positivt selvsnakk. Du bruker oppmuntrende og støttende ord og utsagn når du tenker om deg selv. For eksempel, "Jeg er i stand til å håndtere dette" i stedet for "Jeg kommer til å mislykkes."

Realistisk selvinnsikt: Gode indre dialoger er preget av realistisk selvinnsikt. Du anerkjenner både dine styrker og svakheter uten å overvurdere eller undervurdere deg selv. Dette gir en balansert og sunn forståelse av deg selv.

Selvaksept: Sunne indre dialoger inkluderer selvaksept. Du godtar deg selv som du er, inkludert dine feil og mangler, uten å dømme deg selv. Dette bidrar til å fremme selvmedfølelse.

Læring og vekst: Gode indre dialoger setter søkelys på evaluering, læring og vekst. Du ser feil og utfordringer som muligheter for personlig utvikling, og du oppmuntres til å ta kloke skritt for å forbedre deg selv.

Reduksjon av negativt selvsnakk: Sunne indre dialoger innebærer også å gjenkjenne og redusere negativt selvsnakk. Du blir oppmerksom på de kritiske og destruktive tankene og arbeider med å endre dem til mer konstruktive og støttende tanker.

Emosjonell regulering: Gode indre dialoger hjelper deg med å regulere dine følelser. Du kan gjenkjenne når du er sint, trist, eller stresset, og du bruker en sunn dialog for å hjelpe deg med å håndtere disse følelsene på en konstruktiv måte.

Målrettet og motivert: Sunne indre dialoger kan også være målrettet og motiverte. Du kan bruke positivt selvsnakk til å oppmuntre deg selv til å forfølge dine mål og ambisjoner.


For å gjenkjenne gode, støttende, og sunne indre dialoger, er det altså viktig å faktisk praktisere oppmerksomhet på dine egne tanker, følelser og atferd. Dette innebærer å være bevisst på hva du sier til deg selv, når du sier det, med hvilken klangbunn og hvordan det faktisk påvirker deg. Med tid og praksis kan du begynne å endre de negative tankemønstrene og kultivere en mer positiv og sunn indre dialog som støtter din mentale helse og velvære. Husk å være dønn ærlig med deg selv, er det noe vi er gode på så er det å lure oss selv og i å bedrive selvbedrag.


Når stress og krysspress skaper selvnedsettende tankemønstre: en dypere forståelse.

I vår hektiske og krevende verden er det ikke uvanlig å oppleve stress og krysspress, både fra oss selv og andre. Disse påvirkningene kan ha en betydelig innvirkning på tankemønstrene våre, og altfor ofte fører de til selvnedsettende tanker. Å forstå hvordan stress og krysspress bidrar til slike negative tanker er avgjørende for å kunne håndtere dem effektivt og opprettholde god mental helse.


Stress som utløser selvnedsettende tanker.

Stress er en naturlig del av livet og kan oppstå fra ulike kilder, som arbeid, familie, økonomi eller personlige forventninger. Stress kan føre til en overaktivering av kroppens kamp-eller-fluktrespons, som kan påvirke vår mentale funksjon. Når vi er stresset, har vi en tendens til å være mer sårbare for negative tanker om oss selv. Dette kan føre til en selvforsterkende syklus, der stress utløser selvnedsettende tanker, som igjen forsterker stresset. Stress kan føre til at vi stiller urimelige krav til oss selv. Vi kan begynne å tenke at vi må være perfekte, alltid prestere på topp, og aldri gjøre feil. Dette krysspresset kan føre til selvkritikk og negative tanker når vi føler at vi ikke møter våre egne urealistiske forventninger.


Krysspress fra oss selv og andre.

Krysspress kan også komme fra forventningene som andre har til oss, enten det er i våre personlige eller profesjonelle liv. Å tilfredsstille disse forventningene kan føre til en følelse av utilstrekkelighet og selvnedsettende tanker hvis vi opplever at vi ikke lever opp til andres krav. Noen ganger kan vi internalisere disse eksterne forventningene og omforme dem til våre egne. Dette kan være spesielt problematisk når vi begynner å verdsette oss selv utelukkende basert på eksterne kriterier, som suksess, utseende eller prestasjon. Dette kan føre til konstant selvkritikk når vi ikke føler at vi oppfyller disse standardene.


Håndtering av selvnedsettende tanker.

Å håndtere selvnedsatte tanker som oppstår som et resultat av stress og krysspress krever bevissthet og selvrefleksjon. Det er viktig å:

Gjenkjenne når du er stresset: Å være oppmerksom på når du er stresset kan bidra til å avbryte den selvforsterkende syklusen som fører til negative tanker. Praksis med oppmerksomt nærvær kan som tidligere nevnt i artikkelen hjelpe deg med å bli mer klar over dine tanker og følelser i øyeblikket.

Utfordre urealistiske forventninger: Identifiser og utfordre de urealistiske forventningene du eller andre har til deg. Spør deg selv om de virkelig er rimelige, og om de er verd å opprettholde. Å etablere en sunn og realistisk egenvurdering og vurdering av omgivelsene er svært viktig og ofte avgjørende for å etablere tro på å være god mot seg selv. Er det du tenker og opplever egentlig sannhet, eller er det noe du har lært deg å tro på som er falske vrengebilder av virkeligheten? Rådet er; IKKE hør på alt du tror! For å få det bedre må vi anta, tro, mene og spekulere mindre og heller vite mer om oss selv.

Praktisere selvmedfølelse: Selvmedfølelse innebærer å behandle deg selv med den samme kjærligheten og omsorgen som du ville tilbudt en venn i samme situasjon. Dette kan bidra til å motvirke selvnedsettende tanker og fremme en sunnere selvfølelse (Neff, K. D. 2003).

Søk støtte: Ikke nøl med å søke støtte fra venner, familie, kollegaer eller en profesjonell terapeut når du opplever selvnedsettende tanker. Å dele dine tanker og følelser med noen du stoler på, kan bidra til å lette byrden. Husk bare at vår profesjonelle erfaring er at det ikke alltid er fornuftig med hjelp fra nære relasjoner. Det er den grunnleggende relasjonskvaliteten som må være på plass først, om ikke så kan støtten du søker bli møtt med atferd som heller skader deg.


Selvnedsettende tanker er ikke uunngåelige, men de kan absolutt håndteres. Ved å forstå hvordan stress og krysspress påvirker våre tanker, og ved å ta skritt for å håndtere disse påvirkningene, kan vi begynne å kultivere en sunnere og mer positiv indre dialog som støtter vår mentale helse og trivsel.


Hva er sammenhengen mellom empowerment, resiliens og å våre god mot seg selv?

Empowerment, resiliens og å være god mot seg selv ser ut til å utgjøre en sammenhengende triade som adresserer individets kapasitet for selvutvikling, motstandsdyktighet og velvære.

Empowerment: Empowerment viser til prosessen med å styrke enkeltpersoner, gi dem kontroll over sitt liv og øke deres selvbestemmelse. Dette inkluderer å utvikle ferdigheter, øke bevissthet og fremme troen på egne evner. Når individer føler seg styrket, er de mer tilbøyelige til å ta aktive valg i sine liv og håndtere utfordringer på en konstruktiv måte.

Resiliens: Resiliens representerer evnen til å håndtere og komme seg gjennom motgang og stress. Dette innebærer ikke bare å overleve vanskelige situasjoner, men også å lære og vokse fra dem. Sterke resiliensferdigheter gjør at en person bedre kan tilpasse seg endringer, motstå påkjenninger og opprettholde en positiv mental helse, selv i møte med utfordringer.

Å være god mot seg selv: Å praktisere selvomsorg og være god mot seg selv involverer altså å anerkjenne ens egne behov, verdsette seg selv og ta seg tid til egenpleie. Dette skaper et grunnlag for mental og emosjonell velvære. Når en person er god mot seg selv, bygger det en følelse av indre styrke og selvtillit, og dette kan støtte opp under både empowerment og resiliens.

Sammenhengen: Empowerment gir individet verktøyene for å ta ansvar for sitt eget liv. Resiliens gir styrken til å håndtere utfordringer og motgang. Å være god mot seg selv fungerer som et lim som binder disse to sammen ved å gi en emosjonell plattform for vekst og utvikling. Når individer praktiserer selvomsorg, øker de sannsynligvis sin evne til å takle stress og styrker sin indre motstandskraft.


Denne trefoldige tilnærmingen skaper en synergi der hver komponent forsterker og støtter de andre, og sammen utgjør de en kraftig kraft for personlig utvikling og trivsel.


Lykke til med prosjektet med å være god mot deg selv.


Rune Brenna – kognitiv atferdsterapeut mnfkt 2012/2023



Merknad: Vi har valgt å benytte oss av et bredt spekter av fagfolk, inkludert kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere og andre på språkvask for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid.



0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Коментарі


bottom of page