top of page
Søk
  • Forfatterens bildeRune Brenna

Fra å være pasient til bestiller på legekontoret

Reisen fra pasient til bestiller på legekontoret.

I en tid preget av stadig utvikling innen medisin og helsetjenester, har begrepet "empowerment" blitt et sentralt element i pasientomsorgen. En særlig viktig aspekt av denne utviklingen er den skiftende dynamikken fra å være en passiv og tilbakeholden pasient til å innta rollen som aktiv bestiller på legekontoret. Denne transformasjonen har ikke bare endringsmessige implikasjoner for individets livskvalitet og helse, men også for samfunnets økonomi og helhetlige forståelse av helsevesenets funksjoner og potensiale.


Empowerment, på norsk egenkraftmobilisering, innen helsevesenet handler om å gi pasientene kunnskap og verktøy for å ta kontroll over egen helse. Overgangen fra å være pasient til bestiller på legekontoret markerer en viktig milepæl i denne utviklingen. Når pasienter blir oppmuntret til å ta en mer aktiv rolle i beslutningsprosesser om egen helse, skapes ikke bare en type partnerskap mellom pasient og helsepersonell, men det styrker også individets mentale og følelsesmessige resiliens (ref. våre andre artikler på hjemmesiden.) Å være bestiller på legekontoret innebærer ikke bare å motta instruksjoner og resepter, men aktivt å delta i kloke beslutninger som angår ens egen helse. Dette skifte i perspektiv gir ikke bare pasienten en følelse av kontroll, men det bidrar også til å redusere asymmetrien i maktforholdet mellom helsepersonell og pasient. Pasienten blir ikke lenger bare mottaker av omsorg; de blir en viktig deltaker i utformingen av sin egen helseplan og tilfriskning.


Empowerment i helsesektoren er av avgjørende betydning for å møte utfordringer som spenner fra kroniske sykdommer til psykisk helse. Når pasienter føler seg bemyndiget, utvikler de en økt evne til å håndtere og tilpasse seg ulike helsemessige utfordringer. Dette styrker ikke bare individets evne til å håndtere sykdom, men har også potensiale til å redusere byrden på helsetjenestene ved å fremme forebygging og egenomsorg. I avslutningen av denne overgangen fra å være pasient til bestiller på legekontoret er det klart at empowerment og styrking av pasientens resiliens ikke bare er en individuell gevinst, men en kollektiv investering i et mer effektivt, inkluderende og bærekraftig helsevesen. Å stå sammen i denne reisen mot en mer engasjert, informert og resilient pasientbefolkning er nøkkelen til å forme fremtidens effektive helsevesen.



Balansen mellom legens autoritet og pasientens empowerment.

I den konstante utviklingen av moderne medisin er det en økende bevissthet rundt den tradisjonelle maktposisjonen legen har hatt og hvordan pasienters respekt for autoriteter påvirker dynamikken på legekontoret. Overgangen fra å være pasient til å innta rollen som bestiller krever ikke bare en styrking av pasientens empowerment, men også en balansert tilnærming som anerkjenner legens ekspertise samtidig som den oppmuntrer til pasientens deltakelse i beslutningsprosesser.


Legens autoritet har historisk sett vært sentral i helsetjenesten. Denne autoriteten bygger på ekspertise, erfaring og dedikasjon til pasientens beste. Imidlertid er det avgjørende å reflektere over hvordan denne posisjonen kan oppleves av pasienten. I overgangen fra å være pasient til bestiller på legekontoret, må pasientens respekt for autoriteter utfordres og transformeres til en mer likeverdig og samarbeidsorientert relasjon. Pasientens respekt for legens autoritet er ikke nødvendigvis kontraproduktiv, men det er viktig å omdefinere det i lys av empowerment. Å oppmuntre pasienten til å stille spørsmål, dele informasjon om egen helsehistorie og være en aktiv deltaker i beslutningsprosesser, bidrar til å bevare legens rolle som ekspert samtidig som det fremmer pasientens egeninnsikt og ansvar. For å oppnå denne balansen er det nødvendig med en kulturell endring både hos helsepersonell og pasienter. Legen må være åpen for dialog, aktivt lytte til pasientens bekymringer og verdsette deres innsikt. På samme måte må pasienten erkjenne legens kompetanse og være villig til å samarbeide for å finne de beste løsningene for egen helse.


Denne dynamikken har også dypere implikasjoner for pasientens resiliens. Ved å kombinere legens ekspertise med pasientens aktive deltakelse, skapes et partnerskap som styrker pasientens evne til å håndtere utfordringer. Respekten for legens autoritet blir dermed en del av en gjensidig respekt, der begge parter anerkjenner hverandres roller og bidrar til en helhetlig tilnærming til helsevesenet.


I belysningen av overgangen fra å være pasient til bestiller på legekontoret er det viktig å reflektere over legens maktposisjon og pasientens respekt for autoriteter. Gjennom å omdefinere denne dynamikken til en mer samarbeidsorientert tilnærming, kan vi oppnå en helseomsorg som er preget av likeverdighet, empowerment og styrket resiliens hos pasienten. Dette representerer ikke bare et skifte i pasientens rolle, men også en transformasjon av hele helsevesenets kultur.


Her er noen tips som kan hjelpe deg som pasient i denne prosessen:

Forbered deg på forhånd: Identifiser klart og tydelig hva du ønsker å drøfte eller hvilke spørsmål du har. Skriv ned viktige symptomer, når de oppsto, og eventuelle endringer du har lagt merke til i helsen din.

Sett realistiske mål: Definer klart hva du håper å oppnå ved legebesøket. Sett realistiske forventninger for hva legen kan gjøre for deg, og vær åpen for deres råd.

Vær åpen og ærlig: Del all nødvendig informasjon om din helse, inkludert eventuelle endringer i livsstil, medikamentbruk eller andre relevante faktorer. Vær ærlig om dine bekymringer og følelser knyttet til helsen din.

Still spørsmål: Vær aktiv i samtalen ved å stille spørsmål om diagnoser, behandlingsalternativer og prognoser. Be om ytterligere forklaringer hvis du ikke forstår noe, og be om skriftlig informasjon om nødvendig.

Del din kunnskap: Presenter relevant informasjon om din egen helsehistorie, inkludert tidligere tester, behandlinger eller resultater. Del kunnskap du har fra pålitelige kilder, men vær åpen for legens ekspertise.

Bruk et tydelig språk: Unngå medisinske faguttrykk med mindre du er sikker på at du forstår dem korrekt. Beskriv dine symptomer og bekymringer på en klar og enkel måte.

Fokuser på samarbeid: Se på legen som en samarbeidspartner i din helse, og oppfordre til dialog. Diskuter sammen med legen hvilke beslutninger som bør tas, og hvordan dere kan jobbe sammen for å oppnå best mulig helseutfall.

Følg opp: Hvis legen foreslår tester, undersøkelser eller behandlinger, spør om hensikten bak dem og hvilke resultater de kan gi. Etter legebesøket, følg opp med instruksjoner eller resepter, og planlegg eventuelle nødvendige oppfølgingsavtaler.


Husk at din rolle som bestiller på legekontoret involverer aktiv deltakelse, klar kommunikasjon og en gjensidig respektfull dialog med legen. Ved å iverksette disse tipsene kan du styrke din egen involvering i beslutningsprosesser angående din helse.


Hva er de egentlige årsakene til å pasienter ofte er passive og lite aktive i møtet med leger og spesialister?  

Pasienters tendens til å være passive og lite aktive under møtet med leger og spesialister kan være et resultat av flere faktorer, som ofte samvirker. Noen av de viktigste årsakene inkluderer:

Autoritetsstruktur og tradisjonell rolleoppfatning: Pasienter har tradisjonelt blitt oppdratt til å respektere autoriteten til helsepersonell, og denne hierarkiske strukturen kan skape en passiv rolle for pasientene (Bertakis, Roter, & Putnam, 1991).

Mangel på helsekunnskap og medisinsk terminologi: Pasienter kan føle seg utilstrekkelig informert om medisinske forhold og unngå å delta aktivt på grunn av manglende forståelse eller frykt for å stille "dumme" spørsmål (Smith, Dixon, Trevena, Nutbeam, & McCaffery, 2009).

Kort tid tilgjengelig under legebesøk: Begrenset tid til rådighet under legekonsultasjoner kan føre til at pasienter nøler med å ta opp flere spørsmål eller bekymringer, noe som kan bidra til en passiv rolle (Epstein & Street, 2007). Be om dobbelttime om du mener du har behov for det (Brenna, 2016).

Pasientens emosjonelle tilstand: Pasienter som opplever følelsesmessig stress eller frykt kan være mindre tilbøyelige til å være aktive deltakere i beslutningsprosesser (Frosch et al., 2008).

Manglende tillit til egen kunnskap: Pasienter kan mangle tillit til sin egen evne til å forstå komplekse medisinske spørsmål og kan derfor nøle med å være aktive i samtalen (Zebiene, Razbadauskas, & Jarasiunaite, 2019).

Kulturelle forskjeller og kommunikasjonsstiler: Diverse kulturelle bakgrunner kan påvirke kommunikasjonen mellom pasient og lege, og noen pasienter kan være tilbakeholdne på grunn av kulturelle normer eller forventninger (Cooper-Patrick et al., 1999).

Maktubalanse og frykt for konsekvenser: Pasienter kan føle en ubalanse i maktforholdet med helsepersonell og kan være redde for å stille kritiske spørsmål eller uttrykke uenighet (Beach et al., 2005).


Det er viktig å anerkjenne disse faktorene for å skape et miljø der pasienter føler seg oppmuntret til å være aktive deltakere i sin egen helsetilstand. Forbedringer i kommunikasjon, økt helseopplæring og mer tid dedikert til pasient-lege-samtaler kan alle bidra til å redusere barrierene som hindrer pasientens aktive involvering (Frosch & May, 2012).


Pasientforventninger og opplevelser.

Pasientens forventninger spiller en avgjørende rolle i formingen av deres opplevelse av helsevesenet. Disse forventningene, ofte formet av tidligere erfaringer, kulturelle påvirkninger, og personlig kunnskap, har en betydelig innvirkning på pasientens følelser, tilfredshet og til og med behandlingsutfall.


Forventningene som pasientene bærer med seg inn i legekontoret, fungerer som en filterlinse gjennom hvilken de tolker informasjon, kommunikasjon og behandling. Positive forventninger kan føre til økt tillit til helsepersonellet, bedre samarbeid, og en mer positiv helserespons (Stewart et al., 2000). Omvendt kan negative forventninger skape angst, mistillit og til og med påvirke fysisk velvære (DiBlasi et al., 2001). Pasientens forventninger har også betydelig innflytelse på behandlingsresultatet. Fenomenet kjent som placeboeffekt er et eksempel på hvordan positive forventninger kan føre til faktiske fysiske forbedringer, selv uten en spesifikk terapeutisk intervensjon (Finniss et al., 2010). På samme måte kan negative forventninger gi opphav til "noceboeffekten," der forventningene om negative resultater faktisk kan forverre symptomer (Barsky, Saintfort, Rogers, & Borus, 2002).


Det er viktig for helsepersonell å være oppmerksom på pasientens forventninger og aktivt håndtere dem for å skape en åpen og tillitsfull dialog. Å adressere og klargjøre realistiske forventninger, samt informere om behandlingsalternativer og prognoser, kan bidra til å forme en positiv helhetlig opplevelse. Pasientens egne forventninger er også knyttet til deres evne til å være aktive deltakere i beslutningsprosesser angående egen helse. Dersom pasienten forventer at legen tar alle beslutninger uten aktiv deltakelse, kan det føre til en passiv holdning fra pasientens side. Derimot, hvis pasienten forventer å bli informert og involvert, er sjansen større for en mer aktiv rolle i beslutningsprosesser (Street, Makoul, Arora, & Epstein, 2009).


Det optimale helsevesenet hvor pasienten er kunde og legen er leverandør - Med litt humor:

"Velkommen til den fantastiske verden av det optimale helsevesenet, der pasienten er kunden, legen er leverandøren, og det er stor meny å velge fra, men du får uansett en regning. Vi kjenner alle til scenen: du kommer inn på det digitale virtuelle legekontoret, sitter på den overdimensjonerte digitale ventestolen (som forresten fremstår designet for å sørge for at du føler deg ekstra verdifull), og venter på at legen skal entre som en helse-superhelt og frelser. Men hva om jeg forteller deg at du er mer enn bare en sjukling som venter på helbredelse? Du er kunden i dette helse-humorkuppet, og legen er din personlige helseleverandør! Så, hva gjør deg til en kunde i denne helsebasaren? Vel, la oss starte med det mest åpenbare: det er kostnader involvert; Fra resepter til røntgenbilder og konsultasjoner, helsehjelpen er overhodet ikke gratis, og det er din lommebok som kan føle den virkeligste smerten. Du er den stolte eieren av en helse-konto, en som er like uforutsigbar som en kattunge på sukker. Men frykt ikke, for du er også sjefen her - du velger når, hva, hvor, hvilke og hvordan du bruker dine helsekroner. Og markedsmakten råder."


"Nå, når du er kunden, har du også rett til å få valuta for pengene dine. Vurder legen som din personlige helse-gig-artist. De er der for å levere ikke bare medisinsk visdom, men også et show av diagnostiske triks og behandlingsnummer. Hvis du ikke er fornøyd, kan du bare gi dem dårlige anmeldelser på internett - de liker ikke det. Men vent, det blir bedre: Som kunde har du også rett til å være kresen. Hvis du vil ha en second opinion, en tredje mening eller til og med en fjerde, er du sjefen. Du kan "shoppe" rundt for det beste medisinske tilbudet, betale for deg  og du trenger ikke engang å forlate huset ditt for å gjøre det. Takk, Internett! Eller? Så her er den gylne regelen: pasienten er alltid kunden, og legen er leverandøren. Men her er en twist - du som kunde har også makt. Helsevesenet på nett er ditt personlige kjøpesenter for livskvalitet, og du er sjefen over din egen helsefestival. Så neste gang du tråkker inn på legekontoret, husk at du er kunden som betaler for en tjeneste, og du fortjener å bli behandlet som en konge eller dronning av helsekongeriket". (Rune Brenna - forsøksvis første tekst fra "Digitale profittjagende leger; smart fremtidsløsning?" 2023)


Så alvoret:

I avslutningen er det tydelig at pasientens forventninger er en betydelig faktor som påvirker helseopplevelsen på flere nivåer. For helsepersonell er det kritisk å være bevisste på disse forventningene, adressere dem effektivt og skape et samarbeidsorientert miljø som fremmer positiv helseutvikling. Gjennom å anerkjenne og håndtere pasientens forventninger, kan helsepersonell legge grunnlaget for en mer tilfredsstillende og effektiv pasient-legerelasjon.


For en presis bestilling: Viktigheten av at pasienten har en objektiv god sykdomsinnsikt.

Pasientens objektive sykdomsinnsikt spiller en avgjørende rolle i møtet med leger og spesialister, og dens betydning kan ikke undervurderes i utformingen av en helhetlig og effektiv helsetjeneste. Objektiv sykdomsinnsikt viser til pasientens evne til å formidle klare og nøyaktige detaljer om symptomer, sykdomshistorie og behandlingsrespons uten overdrivelser eller unøyaktigheter.


For det første legger pasientens objektive sykdomsinnsikt grunnlaget for en presis diagnostisk vurdering. Når pasienten kan gi detaljert informasjon om symptomene, deres varighet, intensitet og eventuelle utløsende faktorer, gir det legen et verdifullt innsyn i sykdomsbildet. Dette kan bidra til å redusere feildiagnoser og sikre at helsepersonellet tar informerte beslutninger om videre undersøkelser og behandlingsplaner.


Videre letter objektiv sykdomsinnsikt en mer effektiv kommunikasjon mellom pasient og lege. Når pasienten er i stand til å uttrykke seg klart og tydelig om hvordan de opplever sin egen helse, kan legen raskere forstå pasientens bekymringer og behov. Dette bidrar til å skape et mer åpent og tillitsfullt forhold mellom pasienten og helsepersonellet, som igjen kan forbedre samarbeidet og behandlingsresultatene.


Objektiv sykdomsinnsikt er også av betydning når det gjelder å overvåke behandlingsrespons og justere behandlingsplaner. Når pasienten nøye observerer og rapporterer endringer i symptomer eller bivirkninger, gir det legen et viktig grunnlag for å tilpasse behandlingen i tråd med pasientens individuelle behov. Dette skaper en dynamisk og tilpasningsdyktig tilnærming til helsetjenesten. Det er viktig i denne tilnærmingen å være skriftlig og nøyaktig i beskrivelser og observasjoner.


Det er verdt å merke seg at objektiv sykdomsinnsikt går hånd i hånd med pasientens evne til å være en aktiv deltaker i beslutningsprosesser om egen helse. Når pasienten er godt informert og i stand til å artikulere sine egne observasjoner, blir de en viktig partner i utformingen av sin egen helseplan. Dette styrker ikke bare pasientens egenomsorg, men fremmer også en mer inkluderende og pasient-sentrert tilnærming i helsetjenesten. Videre kan dette forhindre feilmedisineringer og feiltolkninger av symptomer.


Fallgruver ved Dr. Google: Hvorfor selvdiagnose kan være en dårlig Ide.

Det er blitt et moderne ritual for mange å google symptomer i håp om å finne svar på helsebekymringer. Mens tilgangen til informasjon er en viktig ressurs, kan det å stole på Dr. Google for selvdiagnose ha alvorlige konsekvenser. Her er hvorfor det kanskje ikke er den beste ideen å bli din egen lege:

Manglende kontekst og erfaring: Informasjonen tilgjengelig online er generell og kan mangle nødvendig kontekst. Google er ikke klar over din unike helsehistorie, genetikk eller livsstil, noe som gjør selvdiagnoser mangelfulle og mulig feilaktige (Wang, McKee, Torbica, & Stuckler, 2019).

Sykdomsoverdrivelse - "Cyberkondri": Dr. Google har en tendens til å fremheve sjeldne og alvorlige sykdommer, noe som kan føre til overbekymring og "cyberkondri." Det å tro man lider av en alvorlig tilstand basert på en søkemotor kan føre til unødvendig stress og angst (White & Horvitz, 2009).

Selvoppfyllende profetier: Selvdiagnoser kan føre til selvoppfyllende profetier, der en person, overbevist om at de har en bestemt sykdom, faktisk kan utvikle symptomer som følge av stress og bekymring (Kroenke, Mangelsdorff, & Common, 1989).

Erstatning for profesjonell vurdering: Å stole på Google kan føre til unødvendig forsinkelser i å søke profesjonell medisinsk hjelp. Legers og spesialisters ekspertise og diagnostiske verktøy er uvurderlige, og å utsette legebesøket basert på egen konklusjon kan være risikabelt (Semigran, Linder, & Gidengil, 2015).

Komplekse medisinske termer: Medisinske nettsteder er kjent for å bruke komplekse termer som kan forvirre og skape unødvendig frykt. Å tolke disse begrepene feil kan føre til feilaktige konklusjoner og misforståelser (Nath, Sharp, & Young, 2007). Det samme gjelder for øvrig også tabloid-pressen og andre trykte media som skal selge annonser og opplag.


Selv om det er svært fristende å Google symptomer for å få umiddelbare svar, er det viktig å forstå begrensningene ved selvdiagnose. Å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning med internettbasert informasjon kan ha negative konsekvenser for helsen. Det anbefales å diskutere bekymringene med et kvalifisert helsepersonell for en nøyaktig vurdering og en tryggere vei til en korrekt diagnose og behandling.


I sammenfatning har pasientens objektive sykdomsinnsikt en fundamental betydning i møtet med leger og spesialister. Den gir grunnlag for presise diagnostiske vurderinger, legger til rette for en bedre kommunikasjon, muliggjør en mer tilpasningsdyktig behandlingsplan og styrker pasientens rolle som en aktiv deltaker i egen helse. På denne måten gir objektiv sykdomsinnsikt et verdifullt bidrag til å forme en helhetlig og pasient-sentrert tilnærming til helsevesenet.


Velkommen som kunde på vårt kontor eller et annet sted! Vi ser frem til å være din leverandør. Med humor, selvironi og noe latter som mulig kostnadsfri bivirkning. Som jo er helsefremmende!


Rune Brenna – kognitiv terapeut mnfkt 2023



Merknad: Vi har valgt å benytte oss av et bredt spekter av fagfolk, inkludert kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere og andre på språkvask for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid.

0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page