top of page
Søk
  • Forfatterens bildeRune Brenna

Hva er intensjonslytting i dialog?

Intensjonslytting er en form for aktiv lytting hvor man prøver å forstå hva den andre personen faktisk prøver å formidle, ikke bare høre hva de sier. Målet med intensjonslytting er å forstå den andre personens perspektiv og følelser, slik at man kan kommunisere bedre og oppnå bedre samarbeid og forståelse.


Intensjonslytting innebærer å gi den andre personen full oppmerksomhet, være til stede i øyeblikket og ikke la seg distrahere av andre ting. Det handler også om å aktivt lytte og stille kloke spørsmål for å forstå hva den andre personen mener og føler, og deretter reflektere tilbake for å bekrefte at man har forstått riktig. Fordelene med intensjonslytting er mange. For det første kan det forbedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom mennesker. Når man virkelig forstår den andre personens perspektiv, kan man lettere finne en felles plattform for å arbeide videre sammen. Intensjonslytting kan også hjelpe med å bygge tillit og styrke relasjoner mellom mennesker. Når man føler seg virkelig lyttet til og forstått, føler man seg også respektert og verdsatt. Intensjonslytting også føre til at man unngår misforståelser og konflikter. Når man forstår den andre personens perspektiv og følelser, kan man også lettere unngå å utløse negative reaksjoner eller misforståelser som kan føre til konflikt.


Hva kreves av en intensjonslytter for å gjennomføre en meningsfull samtale?

For å gjennomføre en samtale med intensjonslytting kreves det at lytteren har noen grunnleggende ferdigheter og egenskaper. Her er noen av de viktigste:

1. Lytteren må være til stede i øyeblikket og ikke bli distrahert av andre ting som skjer rundt seg.

2. Lytteren må være åpen for å høre hva den andre personen sier, selv om det kan være i konflikt med deres egne synspunkter eller meninger.

3. Lytteren må ha evnen til å forstå den andre personens perspektiv og følelser, og prøve å se situasjonen fra deres synspunkt.

4. Lytteren må aktivt lytte til hva den andre personen sier, og vise at de forstår ved å gjenta og bekrefte det som blir sagt.

5. Lytteren må ha gode kommunikasjonsferdigheter, inkludert evnen til å stille Sokratiske spørsmål, gi tilbakemeldinger og klargjøre misforståelser.

6. Lytteren må vise respekt for den andre personen og deres meninger og følelser, selv om de ikke er enige.

7. Lytteren må ha tålmodighet til å la den andre personen fullføre sin tankegang og uttrykke seg fullt ut.

8. Lytteren må være ydmyk nok til å innse at de ikke alltid har rett eller at de ikke alltid forstår alt, og å være villig til å lære av den andre personen.


Hva er kognitiv støy og hvilken rolle spiller dette inn i aktiv lytting?

Kognitiv støy er en tilstand der hjernen (på tanke-nivå) vår blir overbelastet med informasjon, stimuli og distraksjoner som gjør det vanskelig å fokusere og opprettholde konsentrasjonen på en bestemt oppgave. Kognitiv støy kan oppstå når vi blir utsatt for mange stimuli samtidig eller når det er for mye informasjon å behandle samtidig, noe som kan føre til at vi føler oss overveldet og distrahere.


Det menneskelige arbeidsminnet er begrenset, akkurat som arbeidsminnet i din PC, og følgelig vil for mye kognitiv støy redusere din prestanda. Det blir det samme som om din mobil eller PC har får mange apper oppe samtidig. Kognitiv støy kan ha mange former, inkludert distraksjoner som e-postvarsler, støy fra omgivelsene, konflikter, multitasking og stressende situasjoner. For ikke å snakke om privat støy som krangling, skilsmissetanker, grubling og bekymring osv. Disse distraksjonene kan føre til at vi mister fokuset og blir mindre lyttende, produktive og effektive i samtalene. Kognitiv støy kan også påvirke vår evne til å ta reflekterte beslutninger og løse problemer på en rasjonell måte.


Forskning har klart vist at det menneskelige arbeidsminnet har begrenset kapasitet når det gjelder hvor mye informasjon det kan behandle samtidig og parallelt . Tradisjonelt er denne kapasiteten anslått til å kunne holde rundt 7 ± 2 enheter av informasjon (Miller, 1956). Dette antallet inkluderer vanligvis tall, ord eller andre elementer som skal holdes i minnet på kort sikt. Denne begrensningen i arbeidsminnet har stor innvirkning på vår evne til å multitaske og utføre komplekse kognitive oppgaver.


Når arbeidsminnet blir overbelastet, kan det føre til redusert ytelse, feil og vanskeligheter med å opprettholde oppmerksomheten (Baddeley, 2003). Videre viser forskning at arbeidsminnet har en tidsbegrensning når det gjelder hvor lenge det kan opprettholde informasjon uten gjentatt repetisjon eller bearbeidelse (Cowan, 2001). Dette fenomenet fører til at informasjon raskt kan forsvinne fra arbeidsminnet hvis det ikke blir aktivt vedlikeholdt, noe som har implikasjoner for læring og utførelse av oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. Det er også viktig å merke seg at arbeidsminnet er sårbart for distraksjoner og interaksjoner med annen informasjon som ikke har noe med annen og ikke-beslektet informasjon. Dette kan føre til forstyrrelser i oppgaver som krever konsentrasjon og mental innsats (Unsworth & Engle, 2007).

Selv om det menneskelige arbeidsminnet er begrenset, har nyere forskning og teknologiske fremskritt ført til bedre forståelse av dets funksjoner og muligheten til å forbedre dets kapasitet gjennom trening og kognitive teknikker. Likevel er det viktig å anerkjenne og respektere disse begrensningene når vi designer oppgaver, utdanningssystemer og arbeidsmiljøer for å maksimere vår kognitive effektivitet. Det går en grense mellom hvor mye vi kan prosessere samtidig og å dyplære. Det er således viktig å være bevisst på kognitiv støy og prøve å redusere den så mye som mulig. Dette kan gjøres ved å begrense distraksjoner som e-post og mobiltelefoner, skape et rolig arbeidsmiljø, og begrense multitasking og tidspress. Ved å redusere kognitiv støy kan vi forbedre vår evne til å fokusere og ta beslutninger, og øke produktiviteten og effektiviteten vår i arbeidet vårt. Et råd; Ta aldri en intensjonssamtale med kognitiv støy til stede, rydd opp i støyen og parkere denne, i alle fall under samtalen.


Kognitiv støy kan også påvirke vår evne til å forstå og tolke den andre personens egentlige perspektiv, tanker og følelser, som er sentrale elementer i intensjonslytting. Når hjernen vår er overbelastet med informasjon og stimuli, kan det være vanskelig å gjenkjenne og forstå de subtile nyansene og kroppsspråk som ofte kommuniserer mye av den andre personens tanker, følelser og intensjoner. For å praktisere intensjonslytting effektivt, er det viktig å begrense kognitiv støy så mye som mulig, og skape et rolig og avslappet miljø der vi kan fokusere fullt ut på samtalen. Støy kan også forekomme på sosialt plan samt som fysisk støy som også påvirker kvaliteten i dialog.


Hva er oppmerksomt nærvær i samtaler?

Oppmerksomt nærvær i samtaler, også kjent som "mindful communication", viser til en tilstand der vi er fullt til stede og bevisste på samtalen vi har med en annen person. Det handler om å være åpen og oppmerksom på det som skjer i øyeblikket, uten å dømme eller vurdere den andre personen eller situasjonen. Oppmerksomt nærvær i samtaler innebærer å lytte med full oppmerksomhet, og å være til stede og engasjert i samtalen på en autentisk og empatisk måte. Det innebærer også å være bevisst på vår egen indre opplevelse, og å være åpen for å akseptere våre egne og den andre personens følelser og perspektiver. Vi ønsker i oppmerksomt nærvær å vise samtalepartneren at vi er opptatt av et meningsinnhold og relasjonskvalitet. Oppmerksomt nærvær kan også bidra til å skape en følelse av tillit og forbindelse i samtalen, og redusere sjansen for misforståelser eller konflikt.


For å praktisere oppmerksomt nærvær, kan vi bruke teknikker som å fokusere på pusten vår, være til stede og bevisst på kroppsspråk og tonefall, og å gi full oppmerksomhet til den andre personen uten å bli distrahert av andre tanker eller distraksjoner. Ved å praktisere oppmerksomt nærvær i samtaler kan vi skape en dypere og mer meningsfull forbindelse med den andre personen, og oppnå en mer positiv og fruktbar kommunikasjonsopplevelse.


Hva sier studier og forskning om effektene av oppmerksomt nærvær?

Studier og forskning har vist at oppmerksomt nærvær kan ha en rekke positive effekter på både fysisk og mental helse, samt på våre relasjoner og vår kommunikasjonsevne. Noen av disse effektene inkluderer:

Redusert stress og angst: Oppmerksomt nærvær kan hjelpe oss med å redusere stress og angst ved å øke vår evne til å håndtere stressende situasjoner og utfordringer på en mer adaptiv og effektiv måte.

Bedret mental helse: Oppmerksomt nærvær har også blitt knyttet til bedre mental helse, inkludert redusert depresjon og økt følelse av velvære.

Bedre kommunikasjonsevne: Oppmerksomt nærvær i samtaler kan bidra til å forbedre vår kommunikasjonsevne, inkludert vår evne til å lytte med empati og forståelse, og til å uttrykke oss klart og autentisk.

Bedre relasjoner: Oppmerksomt nærvær kan også bidra til å forbedre våre relasjoner ved å øke vår evne til å være tilstede og engasjert med andre mennesker på en autentisk og empatisk måte.


Hvilke tillitsfaktorer er til stede når man opplever ekte intensjonslytting?

Når man opplever ekte intensjonslytting fra en annen person, er det vanligvis en rekke tillitsfaktorer som er til stede. Disse inkluderer:

Oppriktighet: Den personen som lytter, er genuint interessert i det som blir sagt og viser ekte interesse for den andre personen og deres perspektiver.

Respekt: Den personen som lytter, viser respekt for den andre personens følelser, meninger og perspektiver, og unngår å dømme eller kritisere dem.

Empati: Den personen som lytter, viser empati for den andre personens følelser og perspektiver, og forsøker å forstå situasjonen fra deres synspunkt.

Speiling av kroppsspråket: Den som lytter speiler og kommuniserer tillit uten ord. I speiling sender man tilbake samme tillitvekkende kommunikasjon som avsender. Dette er ofte underbevisste handlinger som skjer nettopp grunnet trygghet og tillit.

Oppmerksomhet: Den personen som lytter, gir full oppmerksomhet til samtalen, og unngår distraksjoner eller avbrytelser som kan forstyrre kommunikasjonen.

Tålmodighet: Den personen som lytter, er tålmodig og tar seg tid til å lytte til den andre personen fullt ut, og gir dem rom til å uttrykke seg og dele sine tanker og følelser.

Konfidensialitet: Den personen som lytter, respekterer den andre personens personvern og holder informasjonen som blir delt i samtalen, fortrolig. Forpliktelser til konfidensialitet må uttrykkes verbalt i starten og slutten på samtalen.

Verbalt uttrykt tillit: Den personen som lytter, ytrer verbal tillit til den andre personen og deres evne til å håndtere situasjonen eller problemet de diskuterer.


En kvalitativ samtale kan sammenlignes med å danse sammen.

Intensjonslytting og den gode samtalen kan sammenlignes med å danse sammen på flere måter. Først og fremst krever begge aktiv deltakelse og oppmerksomhet fra begge parter for å fungere optimalt. På samme måte som dansen krever øvelse og koordinasjon mellom dansepartnerne, krever en god samtale også øvelse og koordinasjon mellom de to personene som deltar i samtalen. Videre kan begge aktivitetene være en kilde til glede og nytelse når de utføres på en god måte. Akkurat som det å danse kan gi oss følelsen av å være i flyt og fullstendig til stede i øyeblikket, kan en god samtale også gi oss følelsen av å være fullstendig til stede i dialogen og ekte engasjert sammen med den andre (Johnsrud, 2005).


I tillegg kan både dans og intensjonslytting kreve at man er åpen for å følge partnerens ledelse. I dansen betyr dette å følge partnerens bevegelser og tilpasse seg rytmen og stilen deres. I en intensjonslytting betyr det å la den andre personen lede samtalen og være åpen for deres perspektiver og tanker. En urytmisk dans vil kunne skape store utfordringer, eksempelvis om du byr opp til sakte engelsk vals og den andre starter med jenka. Begge disse aktivitetene kan bidra til å styrke båndet mellom deltakerne. I dansen kan dette være gjennom følelsen av samarbeid og tillit som utvikles mellom dansepartnerne. I intensjonslytting kan dette være gjennom følelsen av å bli sett og hørt av den andre personen, og å bygge tillit og forståelse mellom de to personene. Samlet sett kan både dans og intensjonslytting være en kilde til glede, tilstedeværelse, samarbeid og tillit mellom de involverte partene.


Sanseskarphet i dialog og aktiv lytting.

Å være en sanseskarp aktiv lytter betyr å lytte oppmerksomt og bevisst til det som blir sagt, og samtidig være oppmerksom på kroppsspråket, tonefallet og andre non-verbale signaler som den andre personen gir uttrykk for. En sanseskarp aktiv lytter fokuserer ikke bare på ordene som blir sagt, men også på hvordan de blir sagt, og prøver å tolke hva som ligger bak det som blir uttrykt. En sanseskarp aktiv lytter bruker også egne observasjoner og opplevelser for å forstå hva den andre personen prøver å formidle. Dette kan innebære å koble det som blir sagt, til ens egne erfaringer, normer, verdier og følelser. På denne måten kan en sanseskarp aktiv lytter gi mer helhetlig og meningsfull tilbakemelding og veiledning til den andre personen.


En sanseskarp aktiv lytter er også våken og bevisst på hvordan deres egne reaksjoner og tilbakemeldinger kan påvirke den andre personen. De forsøker å kommunisere på en måte som oppmuntrer til åpenhet og trygghet, og unngår å være kritisk, kategoriserende eller dømmende. En sanseskarp aktiv lytter kan også aktivt søke etter og gi tilbakemelding på positive aspekter ved den andre personens perspektiv og uttrykk, og på denne måten bidra til å bygge tillit og forståelse.


Disse sanseskarpe lytterne er for øvrig alltid klar med penn og papir for å notere det kloke som formidles. Det er flere studier som viser at det å ta analoge notater med penn og papir under viktige samtaler kan ha flere fordeler sammenlignet med å ta notater på en datamaskin eller andre digitale enheter. For det første har forskning vist at når du skriver for hånd, aktiveres forskjellige deler av hjernen sammenlignet med når du skriver på en PC. Dette kan føre til at du bedre husker og forstår informasjonen du har skrevet ned. For det andre viser studier at personer som tar notater for hånd, ofte kan organisere og syntetisere informasjonen på en bedre måte enn personer som tar notater kun på en PC. Dette kan føre til bedre forståelse og hukommelse av informasjonen på lang sikt. Sammenlignet med de som ikke tar notater overhodet i slike samtaler er analoge notater dramatisk forbedring av dialogens kvalitet! Med andre ord; ta alltid notater.


En annen fordel med å ta analoge notater er at det kan redusere operative digitale distraksjoner. Når du bruker en PC eller andre digitale enheter, kan det være fristende å sjekke e-post eller surfe på nettet i løpet av en samtale eller et møte. Når du tar notater for hånd, er det lettere å holde fokus på samtalen og unngå distraksjoner. Forskning viser også til at personer som tar notater for hånd, ofte opplever en følelse av tilfredshet og ro. Når du noterer det kloke andre tar opp i samtalen, skjer det noe underbevisst hos deg som fremmer dialog i større grad enn når du ikke noterer. Videre rapporter mange at når den andre noterer så går dialogen litt saktere, som igjen betyr at det er lettere å fange opp viktig substansiell fomidling som ellers kan gå tapt. Dette kan bidra til å redusere stress og produktivitet i dialogen.


Summert handler det om å være oppmerksom, engasjert og bevisst på både de verbale og non-verbale signalene som den andre personen gir uttrykk for, og bruke dette til å skape en trygg og støttende atmosfære for åpne og meningsfulle samtaler.


Rune Brenna – kognitiv terapeut mnfkt 2028/2024



Merknad: Vi har valgt å benytte oss av et bredt spekter av fagfolk, inkludert kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere og andre på språkvask for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid.


0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page