top of page
Søk

Sjelen som kommunikativ arkitektur: En analyse av personlighetsstrukturens rolle i mellommenneskelig kommunikasjon

  • Forfatterens bilde: Rune Brenna
    Rune Brenna
  • 24. juni
  • 5 min lesing

Av Rune Brenna - kognitiv atferdsterapeut mnfkt/lederutvikler 2002, 2016, 2025


Innledning

I kommunikasjonspsykologiens landskap står vi overfor fundamentale spørsmål som berører selve kjernen av menneskelig interaksjon: Er vi virkelig så like som vi ofte antar? Og hvilken usynlig bagasje bærer vi med oss inn i hver eneste samtale, hvert møte, hver kommunikativ utveksling?


Når to mennesker møtes i kommunikasjon, møtes ikke bare ord og gester – det møtes komplekse personlighetsstrukturer som har blitt formet gjennom årtier av erfaringer, verdier, og indre prosesser. Som isberget som skjuler sin største masse under vannoverflaten, skjuler også vår kommunikative "ryggsekk" sine mest betydningsfulle elementer i det ubevisste og halvbevisste lag av vår personlighet.


Den vedlagte modellen av sjelen eller personlighetsstrukturen illustrerer denne kompleksiteten og viser hvordan våre kommunikative handlinger springer ut fra et rikt og mangfoldig indre landskap. Forståelsen av denne strukturen er avgjørende for alle som arbeider med kommunikasjon – enten som terapeuter, ledere, pedagoger eller i mellommenneskelige relasjoner generelt.



Analyse av personlighetsstrukturens komponenter

Modellen presenterer en dynamisk forståelse av personligheten som kommunikativ enhet, organisert langs en akse fra det ubevisste til det bevisste, og fra impuls til reflektert handling.


1. Stimuli fra avsender (Ytterst venstre side)

Kommunikasjonsprosessen initieres av ytre stimuli – de fem sansene "lukt, hørsel, smak, syn og følelse» (hudkontakt, taktilt) – som representerer den sensoriske porten inn til vår indre verden. Disse sanseinntrykk fungerer som det første filteret hvor omverdenen møter vår personlighetsstruktur. I tillegg ligger «den sjette sansen» - intuisjon, mavefølelse et sted her. Det er her med andre ord helt ute til venstre at den kommunikative prosessen begynner, lenge før vi blir bevisst på at vi faktisk kommuniserer.


2. Persepsjon (Det orange fundamentet)

Persepsjonen utgjør det brede fundamentet hvor all sensorisk informasjon først prosesseres. Dette er ikke en passiv mottakelse, men en aktiv konstruksjon av virkeligheten som fundamentalt omdanner objektiv sansing til subjektiv følelse og opplevelse. Det som kommer inn gjennom våre sanser som "rådata" blir umiddelbart filtrert, tolket og transformert gjennom vårt unike perseptuelle apparat, basert på våre tidligere erfaringer, forventninger og indre tilstand. Denne transformasjonen fra det objektive til det subjektive er så automatisk og umiddelbar at vi sjelden reflekterer over at vår opplevelse av virkeligheten er en konstruksjon, ikke virkeligheten selv. Persepsjonen farger derfor ikke bare alt vi mottar – den skaper selve grunnlaget for vår indre subjektive opplevelsesverden som sendes videre til de høyere kognitive prosessene.


3. Følelser og opplevelser (Første orange boks)

Her transformeres sensoriske input til emosjonelle responser og opplevelser. Dette nivået representerer det umiddelbare, ofte ubevisste emosjonelle svaret på kommunikative stimuli. Følelsene våre fungerer som en kraftig navigasjonskompass som influerer alle videre kommunikative valg, ofte uten at vi er fullt klar over det.


4. Det ubevisste reservoaret (Øvre sorte boks)

I modellens øvre del finner vi de dypere strukturelle elementene:


  • Holdninger former våre grunnleggende orienteringer mot verden

  • Verdier og Behov utgjør våre motivasjonelle drivkrefter

  • Menneskesynet påvirker hvordan vi tolker andres intensjoner

  • Normer, Etikk, Moral og Kultur representerer de sosiale og etiske rammene vi opererer innenfor

  • Gener peker på de biologiske disposisjonene som ligger til grunn

  • Åndelighet, Robusthet, Bias og Dissonans viser til de mer komplekse psykologiske mekanismene som styrer vår informasjonsbehandling


5. Det ubevisste grunnlaget (Nedre sorte boks)

Her finner vi de mer primitive og grunnleggende drivkreftene:


  • Erfaringer, Kunnskap, Logikk og Fordommer representerer vår akkumulerte lærdom og tankemønstre

  • Minner og Tilbøyeligheter viser til våre historiske og disposisjonelle faktorer

  • Flokkmentalitet peker på våre sosiale instinkter og at mennesket er et flokkdyr

  • Humor, Forventninger, Meninger, Mønstre og Vaner illustrerer de mer dagligdagse aspektene ved vår personlighet som likevel har stor innvirkning på kommunikasjonen


6. Tanker og refleksjoner (Andre orange boks)

Dette representerer det mer bevisste kognitive nivået hvor vi prosesserer, vurderer og reflekterer over våre opplevelser og følelser. Her skjer den bevisste vurderingen av kommunikative situasjoner, før vi velger våre responser. Det er imidlertid viktig å merke seg at mange mennesker ikke aktiverer dette refleksjonsnivået i tilstrekkelig grad – de tenker ikke over hva de gjør, skriver eller sier, men handler primært på vane og mønstre hentet fra det ubevisste reservoaret. Denne automatiske kommunikasjonsformen kan være uhensiktsmessig eller direkte konfliktskapende, særlig når gamle mønstre og vaner ikke passer til nye kommunikative kontekster. Paradokset er at nettopp denne boksen – refleksjon og bevisst tenkning – representerer vårt største potensial for kommunikativ utvikling og konfliktforebygging, men samtidig det nivået som oftest blir hoppet over i vårt travle, reaktive samfunn.

 

7. Valgmuligheter (Skala 1-∞)

Modellen viser at vi på ethvert tidspunkt har et spekter av valgmuligheter tilgjengelig – fra impulsive, lavt reflekterte responser (1-3) til høyt reflekterte, gjennomtenkte kommunikative handlinger, hvor antallet valgmuligheter i prinsippet kan være uendelig mange. Jo mer vi aktiverer vårt refleksjonsnivå, jo flere kreative, nyanserte og situasjonstilpassede responser blir tilgjengelige for oss. Vi kan si at dette er en form for dypere «konsekvensutredning» for å finne nye valgmuligheter som vi aldri har tenkt kan eksistere.


Det er avgjørende å forstå at alle valg vi tar har konsekvenser – og like viktig: selv de valg vi ikke tar har konsekvenser. Man kan ikke ta "ikke-valg" eller "ikke-kommunisere", fordi selve det å ikke handle, spille død eller ikke respondere er i seg selv et kommunikativt valg som sender et signal til omgivelsene. Stillhet kommuniserer, unnvikelse kommuniserer, og selv det å ignorere noen er en form for kommunikasjon. Denne erkjennelsen av at vi alltid kommuniserer, uansett hva vi gjør eller ikke gjør, understreker det totale ansvaret vi bærer for våre kommunikative valg.

Skalaen illustrerer ikke bare vår kommunikative fleksibilitet, men også det faktum at kvaliteten på våre kommunikative valg øker eksponentielt når vi tar oss tid til å reflektere og utforske det fulle spekteret av muligheter som står til vår disposisjon – inkludert konsekvensene av både handling og ikke-handling. Moralen er; tenk før du handler.


8. Tilbakemelding til avsender (Høyre side)

Den kommunikative syklusen fullføres når våre valg materialiseres som kommunikative handlinger som sendes tilbake til omverdenen, hvor de igjen blir stimuli for andre personers personlighetsstrukturer.


Konklusjon

Det er viktig å presisere at det flere elementer og konstruksjoner som ligger bak våre valg og kommunikasjon enn dette, men de nevnte ser ut til å være de mest fremtredende. Det er sjelden slik at det bare er en eller to av disse som er med når vi velger, ofte er det mange, men det er umulig å måle hvor mye verdi de enkelte elementene har å si for valg. Denne modellen demonstrerer at vi definitivt ikke er så like som vi ofte antar.


Hver persons kommunikative "ryggsekk" er fylt med et unikt sammensatt sett av erfaringer, verdier, bias og disposisjoner som former hver eneste kommunikative utveksling. Forståelsen av denne kompleksiteten er essensiell for å utvikle en autentisk og effektiv kommunikasjon, både profesjonelt og personlig. Moralen er altså; tenk før du handler.


Alle rettigheter: Rune Brenna 2002, 2016, 2025.


 
 
 

Comments

Akutt lederstøtte kan beskrives som en umiddelbar og proaktiv tilnærming til å bistå ledere og organisasjoner i situasjoner der de blir utsatt for uventede og plutselige hendelser. Dette inkluderer situasjoner som kriser, katastrofer, katastrofale hendelser eller andre uforutsette omstendigheter. Formålet med akutt lederstøtte er å gi ledere den nødvendige støtten og ressursene de trenger for å håndtere situasjonen på en effektiv og profesjonell måte. Dette kan omfatte rådgivning, oppfølging, krisepsykologisk støtte, kommunikasjonsstøtte og lignende. En viktig del av akutt lederstøtte er å gi ledere en plattform for å uttrykke sine tanker og bekymringer, samt å hjelpe dem med å lage en handlingsplan for å håndtere situasjonen. Det er også viktig å støtte ledere i å vurdere og håndtere konsekvensene av situasjonen, inkludert sårbare grupper, økonomisk tap eller personskade.

​

Akutt lederstøtte kan være tilgjengelig 24/7 og skal være tilpasset den unike situasjonen og behovene til lederen eller organisasjonen. Dette kan omfatte både individuelle og teambaserte tilnærminger, avhengig av omfanget og alvoret av situasjonen.

 

En krise kan defineres som en situasjon eller hendelse som representerer en alvorlig trussel eller utfordring for en organisasjon, en gruppe eller en person, og som krever rask og effektiv respons for å løse eller minimalisere negative virkninger. Kriser kan oppstå på grunn av interne eller eksterne faktorer, som naturkatastrofer, tekniske feil, økonomiske nedgangstider, sikkerhetsbrudd eller negative medieoppslag.

​

Kriser kan føre til alvorlige konsekvenser, som tap av omdømme, økonomisk tap, personskade eller til og med død. Derfor er det viktig å ha en plan for krisehåndtering på plass, inkludert en plan for å vurdere situasjoner, kommunisere med relevante parter og gjennomføre tiltak for å løse krisen. Det er også viktig å forstå at kriser kan være unike og kan kreve tilpasset respons. Ledere og organisasjoner må derfor være forberedt på å tenke kreativt og raskt for å håndtere kriser på en profesjonell måte.

​

Krysspress viser til en situasjon der en person opplever konflikt og stress som følge av å være trukket i ulike retninger av ulike krav og forventninger fra ulike områder i livet. Det kan være krav og forventninger fra jobb, familie, venner, samfunn, og andre områder som kolliderer og skaper stress. Krysspress kan føre til at en person føler seg splittet og ukomfortabel, og det kan ha negative virkninger på både psykisk og fysisk helse. Det kan forårsake utbrenthet, angst og depresjon, og også føre til økt risiko for sykdom og fysiske helseproblemer. For å håndtere krysspress, er det viktig å først identifisere de ulike kravene og forventningene som påvirker en, og deretter vurdere hvor viktige de er. Deretter kan en prøve å tilpasse forventningene eller finne måter å balansere kravene på en måte som reduserer stresset. Dette kan inkludere å sette grenser, prioritere oppgaver, eller søke støtte fra venner eller profesjonell hjelp. Frustrasjon er en følelse av å bli hindret i å oppnå et mål eller en ønsket situasjon, noe som kan føre til sinne, irritasjon eller oppgitthet. Frustrasjon kan være forårsaket av ytre faktorer, som tekniske feil eller forsinkelser, eller interne faktorer, som personlige bekymringer eller begrensninger.

​

Akutt lederstøtte kan være svært nyttig i forbindelse med flere hendelser eller tilstander:

  • Ledere som opplever å bli hemmet i vekst og utvikling i sitt arbeid på grunn av personlige endringskriser.

  • Operative ledere som frustreres av motgang, nullgang eller stillstand og er i fare for sykemelding.

  • Individer og grupper som akutt rammes av kriser, sorgprosesser og organisatoriske endringer.

  • Lederbistand i tverrfaglige konflikter og fastlåste samarbeidsproblemer.

  • Nøkkelpersoner i bedriften med helsemessige belastninger, sammensatte lidelser eller akutt alvorlig sykdom med usikre jobbprognoser.

  • Individer og grupper under nedbemanning, arbeidsledighet, fristilling og større yrkesfaglige utfordringer.

  • Ledere under prosesser for å skape ny energi i fastkjørte team og prosjektgrupper.

  • Ledere under sterkt prestasjonspress og komplisert krysspress.

  • Ledere når endringens vind blåser, og tiden er svært knapp for raske og kloke beslutninger.

​

​

Sammendrag: Akutt lederstøtte er en umiddelbar og proaktiv tilnærming til å bistå ledere i situasjoner der de står overfor uventede og plutselige hendelser. Dette inkluderer støtte med rådgivning, oppfølging, krisepsykologisk støtte og lignende, samt en plattform for å håndtere situasjonen på en effektiv og profesjonell måte.

bottom of page