I arbeidslivet møter vi ofte en rekke ulike personlighetstyper og konfliktstiler som kan påvirke måten vi håndterer konflikter på. Disse forskjellige atferdsmønstrene, kjent som arketyper, kan variere fra positive og konstruktive til destruktive og giftige, og kan ha betydelig innvirkning på arbeidsmiljøet, teamdynamikken og organisasjonens samlede ytelse. For å effektivt navigere gjennom konfliktsituasjoner på arbeidsplassen, er det avgjørende å forstå de ulike arketyper og deres atferd. Ved å identifisere disse atferdsmønstrene og deres positive eller negative innflytelse, kan ledere og ansatte bedre ruste seg til å håndtere konflikter på en konstruktiv måte og bidra til et sunt og produktivt arbeidsmiljø. En annen god bivirkning av bedret konfliktforståelse er at den enkelte blir mer bevisst på egen og andres atferd og følgelig kan endre egen atferd til det mer hensiktsmessige.
Vi skal nå forsøke å utforske en rekke forskjellige konfliktarketyper, sammen med deres karakteristiske atferd i konfliktsituasjoner. Gjennom denne utforskningen vil vi få innsikt i hvordan hver arketype kan påvirke dynamikken på arbeidsplassen og hvilke strategier som kan benyttes for å håndtere konflikter på en effektiv og bærekraftig måte. Det er viktig å presisere at å definere helt presist, konkret og universelt er helt umulig da mennesker er skrudd sammen forskjellig, med mange fasetter og fargepaletter i sin konfliktstil. Men; det er mulig å angi «retning» og generelt betraktet atferd hos de enkelte arketypene. Lag gjerne dine egne ut ifra dine erfaringer og tanker rundt dette.
Noen forslag til arketyper du kan vurdere å adoptere inn i din forståelse for anatomien i en konflikt på arbeidsplassen:
Den Konfliktsky:
En konfliktsky person vil typisk unngå konfrontasjoner og kan vise tegn til tilbaketrekning eller unnvikelse før eller når det oppstår konflikter. De kan være tilbøyelige til å undertrykke sine egne meninger, «snu kappen etter vinden» eller tilsidesette ønsker eller behov for å opprettholde en viss harmoni. Usikkerhet, Engstelse og noen ganger frykt for å bli en del av konflikten er ofte styrende for den konfliktskye.
Positiv atferd: Tilpasningsdyktighet/adaptivitet, evne til å sensibelt lytte og forstå, søker ofte kompromisser. Sjelden en trussel for noen eller noe i organisasjonen, lite klager, heller ikke «kos med misnøye» eller støy fra denne arketypen.
Destruktiv atferd: Unngåelse av problemer, passivitet, apati, mangel på engasjement og relasjonelt mot. Subtil unngåelsesatferd. Stiv og hemmet kommunikasjon under konflikter. Taushet eller meget tilmålt og begrenset verbal kommunikasjon.
I konfliktens «lyskryss»: Venter så lenge på grønt at det nesten blir gult igjen.... noen ganger rødt... har aldri gitt fingeren eler tutet... Kanskje best å ta bussen....
Konflikthateren:
En konflikthater vil kunne reagere med aggresjon eller fiendtlighet når de møter konflikter. De kan være impulsive og søker ofte å vinne konflikter gjennom dominans eller manipulasjon. De kan også innta den motsatte reaksjon; ta ekstra lange omveier rundt konflikter for ikke å bli dratt inn i disse. Sterk frykt for konsekvenser for seg selv og usikkerhet er ofte styrende.
Positiv atferd: Står opp for seg selv og andres rettigheter, modig konfrontasjon når nødvendig, klare grenser. Nyttig grensesetting ved nødvendige saks- og interessekonflikter.
Destruktiv atferd: Aggresjon, manglende impulsatferd, verbale eller fysiske trusler, mangel på empati. Synlig og lite tildekket fluktatferd og svært kreativ unngåelsesatferd.
I konfliktens «lyskryss»: Venter så lenge på grønt at det blir gult igjen og skaper kø bak... eller full gass på rødt... eller helst; la bilen stå... kanskje best å gå omveier til jobb
Konfliktskaperen:
En konfliktskaper vil bevisst eller ubevisst aktivt mane til konflikter, oppmuntre eller skape dem ved å offensivt utfordre andres meninger eller handlinger. De kan være uenige for uenighets skyld, eller for å teste grensene til andre. De er ofte nyttige ved saks- og interessekonflikter samt ved å sparke liv i døde team. Giftige ved personkonflikter og kan ha en subtil og lite synlig atferd.
Positiv atferd: Utfordrer status quo og fixed mindset for positiv endring, kreativ problemløsning, tøffe spørsmål for å forbedre forståelse. Nyttige faglige endringsagenter når de aktivt unngår å skape eller nære oppunder personkonflikter.
Destruktiv atferd: Overdreven konkurranse, provoserende oppførsel uten tenkt hensikt, sabotasje og femtekolonistatferd. Tenker ikke før de handler, svak konsekvensiell tenkning. Kan være affektstyrte med manglende impulskontroll. Kan fremstå hevngjerrige.
I konfliktens «lyskryss»: Venter ikke på gult, full gass på rødt... viser fingeren for morro skyld og smiler samtidig... kjører lett på noen bakfra...
Konfliktvedlikeholderen:
En Konfliktvedlikeholder vil bidra til å opprettholde eksisterende konflikter ved å forsterke eller forlenge dem. De kan aktiv og bevisst unngå å løse konflikter eller bidra til å spre rykter, gift eller negativitet som opprettholder spenninger. Nyttige ved endringer som krever saks- og interessekonflikter om de aktivt unngår personkonflikter.
Positiv atferd: Megling, diplomati, fremme dialog og forståelse. Kan være med på å parkere konflikten for lengre tid og samtidig skape akseptans hos partene for at konflikten må parkeres umiddelbart, men må tas opp og så løses senere.
Destruktiv atferd: Ryktespredning, bevisst unngåelse av konfliktløsning, bidrar til polarisering. Når de merker at en konflikt ebber ut, kan de bevisst eller underbevisst umerkelig helle litt bensin på bålet for å reetablere konfliktens intensitet, spesielt ille blir det når de heller bensin på flere bål på forskjellige steder samtidig.
I konfliktens «lyskryss»: Kjører alltid på gult...
Konfliktnyteren:
En konfliktnyter kan faktisk finne ekte glede eller tilfredsstillelse i konfliktsituasjoner, gjerne andres personkonflikter og hvor de observerer konflikten på noe avstand. De kan nyte dramaet eller oppmerksomheten som følger med konflikter, og kan til og med oppmuntre til mer konflikt for å opprettholde denne oppmerksomheten
.
Positiv atferd: Evne til å se konfliktens potensial for vekst og endring, åpne for å lære av konfliktsituasjoner. Energiske ved saks- og interessekonflikter.
Destruktiv atferd: Skaper eller forsterker unødvendige konflikter, manipulerer for å opprettholde drama. Fårete smil, godt humør og sarkasme når nytelsen er størst; når andre taper sine konflikter, helst flere samtidig. Subtil verbal og non-verbal atferd.
I konfliktens «lyskryss»: Lyskryss er for pyser... jeg er jo fargeblind...
Den Konfliktavhengige:
En konfliktavhengig person kan føle seg usikker eller miste retning uten pågående konflikter i jobblivet. De kan aktivt søke ut konflikter som en måte å opprettholde en følelse av spenning, forløsning av egne problemer eller gi mening og liv til arbeidet.
Positiv atferd: Åpner for nye perspektiver, søker hjelp til å håndtere følelsesmessige behov, utforsker konstruktive måter å håndtere spenning på. Edle motiverer for å avvikle konflitområder. Systemtenkere og konsekvensielt tenkende rundt konflikter.
Destruktiv atferd: Skaper unødvendig usikkerhet, dramatikk og scener, søker konflikter som viktigste kilde til egen spenning, unngår personlig vekst. Blir falskt engasjert når konflikter endelig dukker opp «endelig litt action her!!»
I konfliktens «lyskryss»: Forsøksvis gult og rødt er det raskeste... trur eg...
Konfliktløseren:
En konfliktløser vil søke å adressere konflikter på en konstruktiv og fredelig måte. De kan bruke kommunikasjon, megling og konfliktløsningsteknikker for å finne gjensidig akseptable løsninger. Kan være overoptimistiske i sin tilnærming til konfliktområder, spesielt på det personlige planet.
Positiv atferd: Samarbeid, diplomati, stor grad av ekte tålmodighet, kreativ problemløsning. Rasjonelt styrt og avbalansert atferdsprofil. Truer ikke partenes posisjoner eller særinteresser.
Destruktiv atferd: Overbærenhet, stor grad av tilgivelse, unngår nødvendig konfrontasjon for enhver pris og kan anse alle typer konflikter for mulig skadelige, forhastet eller forskuttert konfliktløsning. Kan parkere konflikter på falske premisser eller skape skjeve bilder (bias) av konfliktvirkeligheten.
I konfliktens «lyskryss»: Grønt er eneste valg...
Konfliktsøkeren:
En konfliktsøker kan underbevisst provosere opp konflikter eller søke dem ut av ren oppriktig nysgjerrighet eller for å teste grensene til andre. De kan se konflikter som en måte å dypere utforske dynamikken i relasjoner eller samfunn. Har ofte edle motiver for sin intervensjon, men kan misforstås av de involverte.
Positiv atferd: Utforsker komplekse emner, utfordrer etablerte ideer for innovasjon, søker dypere forståelse av mellommenneskelige relasjoner. Forebygging og reparasjon av konflikter samtidig er ikke uvanlig hos denne arketypen.
Destruktiv atferd: Provoserende oppførsel uten uttalt formål, skaper unødvendig konflikt for egen forskning/underholdning/nysgjerrighet, mangler respekt for andres grenser og liten forståelse for andres alternative konfliktstil.
I konfliktens «lyskryss»: Er det noen jeg kan provosere på gult eller utforske på grønt i dag da tro...
Konflikterotikeren:
En konflikterotiker finner stor tilfredsstillelse eller spenning i andres pågående følelsesmessige konflikter. De kan være tiltrukket av følelsesmessig drama og lidenskap som oppstår under intense personkonfliktsituasjoner. Personkonflikter oppleves av konflikterotikeren som svært fysisk og kognitivt tilfredsstillende og med velvære.
Positiv atferd: Utforsker lidenskapelige aspekter av konflikter for å lære og vokse, kanaliserer energien fra konflikter til kreativitet eller entreprenørskap. Gode på innsalg og argumentasjon.
Destruktiv atferd: Utnytter konflikter for personlig gevinst og nytelse, manipulerer følelser for egen tilfredsstillelse, bidrar til eskalering av konfliktsituasjoner, er tause nytere uten å gripe inn i den pågående eller eskalerende konflikten. Blir sure og bitre når konfliktnivået synker under deres ønskede nivå.
I konfliktens «lyskryss»: Ruser motoren på grønt, full gass på gult.. Bremser på rødt for å sinke de bak.. gir fingeren når andre kommer for nær... tuter med hodet ut av vinduet..
Konfliktforbyggeren:
En konfliktforebygger har erfart, gjerne fra barndommen av, at konflikter er utelukkende destruktive og at det er mer rasjonelt og lønnsomt å forebygge enn å reparere. Har utviklet en sanseskarphet som både engasjerer intellektet og intuisjonen som etter hvert blir en velutviklet «røykdetektor». Kan virke noe passive og nøytraliserte eller i flukt ved motstand rettet mot sin egen atferd.
Positiv atferd: Søker aktivt å identifisere mulige konflikter og tar proaktive skritt for å løse dem før de starter eller eskalerer. Legger vekt på å etablere tydelige retningslinjer, fremme åpen kommunikasjon og bygge sterke mellommenneskelige relasjoner for å skape et trygt og harmonisk arbeidsmiljø. Sensible og god «luktesans» i forhold til kilder til konflikter.
Destruktiv atferd: Ignorerer eller bagatelliserer konfliktpotensialet ved motstand mot sin egen atferd, og tar ikke tilstrekkelige skritt for å adressere underliggende problemer. Kan bidra til å skape en atmosfære av unnvikelse eller overdreven kompromisstenkning, som kan føre til mer alvorlige konflikter på lang sikt.
I konfliktens «lyskryss»: Grønt er det sikreste og eneste valget... hilser på alle...
Festlige (?) hybrider av disse arketypene:
Konfliktdetektiven:
Atferd: En blanding av konfliktsøkerens nysgjerrighet og konfliktløserens evne til å analysere og løse problemer. Denne personen elsker å grave opp konflikter, men i stedet for å skape mer kaos, bruker de sin skarpe observasjonsevne og intellekt for å løse dem på kreative måter.
Konfliktentertaineren:
Atferd: En blanding av konfliktnyterens trang til drama og konfliktsøkerens ønske om å underholde. Denne personen kan gjøre en konfliktsituasjon til en forestilling, med en uventet vri eller humoristisk innsikt som får alle til å le selv midt i den mest intense diskusjonen.
Konfliktkameleon:
Atferd: En blanding av den konfliktskyes ønske om å unngå konfrontasjon og konfliktløserens evne til å tilpasse seg ulike situasjoner. Denne personen er ekspert på å tilpasse seg ulike konfliktstiler og kan raskt endre tilnærmingen sin basert på hvem de snakker med, noe som kan være både imponerende og forvirrende.
Konfliktfrelseren:
Atferd: En blanding av konflikthaterens vilje til å stå opp for seg selv og konfliktløserens evne til å skape fred. Denne personen kan virke som en ekte konfliktdetektor, og når de først er involvert, kan de omforme konfliktsituasjoner til fredelige resolusjoner med en beroligende stemme og et smil.
Konflikthumoristen:
Atferd: En blanding av konfliktnyterens trang til drama og konfliktsøkerens ønske om å underholde. Denne personen har en unik evne til å bruke humor for å lette spenningen i konfliktsituasjoner, og deres morsomme kommentarer kan bidra til å få alle til å le og se ting fra en annen vinkel.
Konfliktdiplomaten:
Atferd: En blanding av den konfliktavhengiges behov for konflikter og konfliktløserens evne til å megle og forhandle. Denne personen er en mester i å navigere gjennom konfliktsituasjoner og finne fredelige løsninger, samtidig som de balanserer behovene til alle parter involvert.
Konfliktsjarmøren:
Atferd: En blanding av konfliktentertainerens evne til å underholde og konfliktnyterens trang til drama. Denne personen kan sjarmere seg gjennom selv den mest anspente situasjonen med sin smidige og overbevisende personlighet, og få alle til å føle seg bedre til tross for konflikten.
Konfliktpsykologen:
Atferd: En blanding av konfliktløserens empati og konfliktentertainerens nysgjerrighet. Denne personen er dyktig i å forstå menneskelig atferd og motivasjon bak konflikter, og de bruker sin innsikt til å hjelpe andre med å forstå seg selv og hverandre bedre. Byr ofte på seg selv og sine egne opplevelser av samme art.
Konfliktskjønnheten:
Atferd: En blanding av konfliktnyterens tiltrekning til drama og konfliktentertainerens ønske om å underholde. Denne personen har en unik evne til å finne skjønnhet selv i de mest kaotiske konfliktsituasjonene, og de kan bruke sin kreativitet til å skape aktiviteter, kunst eller musikk ut av det som andre ser på som komplett kaos. En leken atferd er ikke uvanlig.
Fordelene for en leder ved å kartlegge sin egen og medarbeidernes konfliktstil?
Bedre forståelse av teamdynamikken: Ved å identifisere de ulike konfliktstilene blant teammedlemmene, kan en leder få en dypere forståelse av dynamikken i teamet og hvordan disse stilene samhandler med hverandre.
Effektiv konfliktløsning: Når en leder kjenner til de ansattes konfliktstiler, kan de tilpasse sin egen tilnærming til konfliktløsning for å møte individuelle behov. Dette kan bidra til å finne løsninger som er mer effektive og akseptable for alle parter.
Bedre kommunikasjon: Å være klar over de ansattes konfliktstiler kan hjelpe en leder med å kommunisere mer effektivt og forstå hvordan hver enkelt foretrekker å løse konflikter. Dette kan bidra til å unngå misforståelser og konflikter som oppstår som følge av dårlig kommunikasjon. I forhold til kommunikasjonspsykologien gir dette ofte et større meningsinnhold for partene, og det er større sjanse for at man unngår personkonflikter, men beholder den positive dynamikken i saks- og interessekonflikter.
Styrking av teamets samarbeidsevner: Gjennom å kartlegge og diskutere konfliktstiler kan teamet lære å respektere hverandres forskjeller og jobbe bedre sammen. Dette kan føre til et mer samarbeidsorientert og produktivt arbeidsmiljø. En annen god bivirkning er at lederen og medarbeiderne i større grad kommer i større akseptans for hverandres styrker og svakheter i konflikter.
Fremme av personlig og profesjonell utvikling: Ved å reflektere over og diskutere konfliktstiler, kan ansatte øke sin bevissthet om egne reaksjoner og lære å håndtere konflikter på en mer konstruktiv måte. Dette kan føre til personlig vekst og utvikling både på individuelt og kollektivt nivå.
Lykke til med kartleggingen av dine medarbeidere og kollegaers konfliktstil.
Rune Brenna – kognitiv atferdsterapeut mnfkt 2020 (pandemisk bivirkning og affektstyrt artikkel)
Merknad: Vi har valgt å benytte oss av et bredt spekter av fagfolk, inkludert kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere og andre på språkvask for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid.