top of page
Søk
  • Forfatterens bildeRune Brenna

Den indre reisen; Introspeksjon og lederutvikling

I denne artikkelen ønsker jeg å beskrive nærmere hva den indre reisen er, hvordan det kan være nyttig i lederutvikling, og hva slags teknikker og tilnærminger som kan brukes for å komme i gang med denne spennende reisen.


Den indre reisen er et fagbegrep som beskriver en dypere utforskning av ens egne spekter av tanker, følelser og atferd. Det viser til en prosess der man bevisst utforsker ens indre liv og følger ens egen personlige utvikling og vekst. Indre reise kan være en kraftfull metode for personlig utvikling, og har blitt brukt av en rekke psykologiske skoleretninger og terapeuter for å hjelpe mennesker med å forstå og transformere seg selv. (Wagner, 2021)


Indre reise kan omfatte en rekke teknikker og tilnærminger, inkludert meditasjon, mindfulness, visualisering, egenmonitorering og selvrefleksjon. Felles for alle disse tilnærmingene er en dypere forpliktelse til å utforske ens indre liv og åpne opp for ens egne følelser og tanker. Gjennom indre reise kan man lære å forstå hva som driver ens atferd og personlige valg, og hvordan man kan endre disse til det bedre. Indre reise kan også være nyttig for å takle egen emosjonell smerte, angst og depresjon, og kan også bidra til å forbedre ens mentale helse og velvære. Det kan også være et kraftfullt verktøy for å forbedre ens personlige og profesjonelle relasjoner, da man kan lære å utvise mer empati og forståelse for andre og å kommunisere mer effektivt. (Wagner, 2021)


Introspeksjon er for øvrig et psykologisk fagbegrep som viser til å observere og rapportere ens egne mentale prosesser, som tanker, følelser og opplevelser. Dette innebærer å rette oppmerksomheten innover og reflektere over ens egen indre opplevelse, og å systematisk og skjematisk rapportere disse opplevelsene til en annen person og/eller til seg selv. Således er introspeksjon en terapeutisk tilnærming, mens den indre reise er mer filosofisk rettet. Introspeksjon har en lang historie innenfor psykologien og har blitt brukt som en viktig metode for å undersøke mentale prosesser. Innenfor introspeksjon kan forskere eller individer selv observere og beskrive mentale hendelser, og således generere data som kan brukes til å forstå hvordan mennesker tenker, føler og opplever verden fra sin side. Imidlertid har introspeksjon også blitt kritisert for å være upålitelig og subjektiv, siden det er avhengig av individets egen opplevelse og beskrivelse av disse opplevelsene. Videre kan mennesker ha vanskeligheter med å uttrykke sine tanker og følelser på en nøyaktig måte, og enda vanskeligere å gjøre det på en standardisert måte som kan sammenlignes på tvers av individer. Likevel kan introspeksjon fortsatt være en verdifull metode i psykologisk forskning og lederutvikling, spesielt når den brukes sammen med andre metoder og teknikker. I dag brukes introspeksjon i en rekke felt, inkludert psykologi, filosofi, medisin og nevrovitenskap samt lederutvikling, for å utforske menneskelig bevissthet og atferd.


Introspeksjon kan være en verdifull metode for lederutvikling på flere måter (Smith & Hitt, 2005). En av de mest åpenbare måtene er å hjelpe ledere med å forstå og reflektere over sin egen atferd og dens konsekvenser. Ved å rette oppmerksomheten innover og undersøke ens egne mentale prosesser, kan ledere bli mer bevisste på sine styrker, potensialer og svakheter. Dette kan hjelpe dem med å identifisere områder der de trenger å utvikle seg og tilpasse seg endringer i omgivelsene.


Introspeksjon kan også bidra til å utvikle ledernes emosjonelle intelligens (EQ), som er avgjørende for effektiv ledelse. Ved å bli mer bevisst på sine egne følelser og hvordan de påvirker handlingene og beslutningene, kan ledere lære å regulere sine følelser og utvise mer empati og forståelse for andre (Goleman, 1995). Dette kan hjelpe til med å kommunisere bedre og bygge bedre relasjoner med ansatte. Introspeksjon kan også bidra til å utvikle ledernes kritiske tenkning og problemløsende evner. Ved å undersøke og reflektere over sine egne mentale prosesser, kan ledere lære å se situasjoner fra forskjellige objektive perspektiver og vurdere alternative løsninger på problemer. Dette kan være spesielt nyttig i tider med usikkerhet eller krise, når det kan være behov for å raskt tilpasse seg og finne nye løsninger (Armenakis & Bedeian, 1999).


Til slutt kan introspeksjon bidra til å utvikle ledernes selvaktelse, selvverd, selvbevissthet og stressmestring. Ved å reflektere over sine egne mål, verdier og livsvisjon, kan ledere bli mer bevisste på hva som er viktig for dem og hva som driver dem til å lykkes. Dette kan hjelpe dem med å ta mer bevisste og autentiske beslutninger (Grossman & Valiga, 2013).


Hva må til for at lederen i større utstrekning blir mer observant på egne tanker, følelser og atferd i lederrollen?

For at en leder skal kunne være mer observant på sine egne tanker, følelser og atferd i lederrollen, er det flere faktorer som må tas i betraktning. Her er noen forslag til hva som kan hjelpe en leder med å utvikle denne evnen:

Økt bevissthet: Lederen må først og fremst være klar over at å være observant på egne tanker, følelser og atferd er viktig for personlig utvikling og suksess som leder.

Selvrefleksjon: Lederen bør ta seg tid til å reflektere over egne handlinger og tanker, og sette seg mål for hva som kan forbedres.

Øvelse gjør mester: Lederen kan øve seg på å være mer observant gjennom meditasjon, mindfulness eller andre anerkjente teknikker som bidrar til å øke bevisstheten om egne tanker, følelser og atferd.

Feedback: Lederen bør søke feedback fra andre, både fra ansatte og fra andre i ledelsen. Dette kan bidra til å gi en mer objektiv vurdering av ens ledelsesstil og hvordan man kan forbedre seg.

Coaching: Lederen kan få hjelp av en coach eller mentor til å øke sin evne til å være mer observant på egne tanker, følelser og atferd i lederrollen.

Motivasjon: Lederen må ha en indre motivasjon for å utvikle seg selv som leder og være villig til å ta i bruk nye teknikker og tilnærminger for å oppnå dette.


Det å merke seg at alle disse prosesstegene bør foretas og dokumenteres skriftlig. Vi vet både fra forskning, studier og egen praksis at skriftliggjøring gir dypere læring, øket indre motivasjon for prosjektet og øket læringslyst.


Hvilken betydning har den indre reisen for observasjon og forståelse av andre mennesker?

Når man går gjennom en indre reise, lærer man å bli mer oppmerksom på ens egne følelser og tanker, og å akseptere disse uten å dømme seg selv. Dette kan bidra til å utvikle en større grad av selvbevissthet og selvinnsikt, som igjen kan føre til at man blir mer bevisst på hva som driver andres egne reaksjoner og handlinger i interaksjoner med andre mennesker.


Denne økte selvbevisstheten kan også bidra til å utvikle økt altruisme og empati for andre mennesker, fordi man blir mer bevisst på hva som kan ligge bak andres handlinger og reaksjoner. Dette kan igjen føre til at man er i stand til å sette seg mer inn i andres perspektiver og følelser, og å kommunisere på en mer effektiv, tillitvekkende og respektfull måte. Videre kan indre reise også bidra til å redusere indre stress og øke velvære, noe som kan føre til at man er mer positivt oppmerksom i interaksjoner med andre mennesker. Dette kan igjen bidra til å skape en mer positiv og støttende atmosfære på arbeidsplassen, som kan føre til bedret samarbeidsklima og økt produktivitet.


Hvordan kan lederen unngå feiltolkninger og bias i forhold til dette?

To teorier som kan ha relevans for ledere i forhold til bias og feiltolkninger i observasjon av medarbeidere er Confirmation Bias og Self-Fulfilling Prophecy.


Confirmation Bias innebærer at en person har en tendens til å søke, tolke og huske informasjon på en måte som bekrefter deres eksisterende oppfatninger og fordommer, samtidig som de ignorerer eller avviser informasjon som strider imot deres oppfatninger (Nickerson, 1998). I forhold til observasjon av medarbeidere kan dette føre til at ledere ser etter bekreftelse på sine eksisterende oppfatninger om medarbeiderne, og dermed ikke legger merke til eller vektlegger informasjon som motsier deres oppfatninger.


Self-Fulfilling Prophecy innebærer at forventninger om en persons atferd kan føre til at personen faktisk oppfyller forventningene (Merton, 1948). Dette kan skje fordi forventningene påvirker hvordan en person blir behandlet eller reagerer på ulike situasjoner. I forhold til observasjon av medarbeidere kan dette bety at ledere med negative forventninger til en medarbeider kan behandle vedkommende på en måte som fører til at medarbeideren faktisk presterer dårligere.


For å unngå feiltolkninger og bias i forhold til observasjon og forståelse av andre mennesker, kan lederen benytte seg av ulike teknikker og verktøy

Økt bevissthet: Lederen kan øke bevisstheten rundt egne bias og begrensninger når det gjelder observasjon og forståelse av andre mennesker. Dette kan bidra til å skape en mer åpen og nysgjerrig holdning til ulike perspektiver og erfaringer, og å være mer åpen for å lære og utforske nye synspunkter.

Bruk av flere perspektiver: Lederen kan også benytte seg av flere perspektiver når man observerer og forstår andre mennesker. Dette kan inkludere å innhente tilbakemeldinger fra andre kolleger eller å søke råd og veiledning fra en coach eller mentor.

Økt empati: Lederen kan også arbeide med å utvikle økt empati, forståelse og sensitivitet for andres perspektiver og følelser. Dette kan inkludere å øve seg på å sette seg i andres sko, og å utvikle en mer åpen og lyttende holdning i interaksjoner med andre.

Redusere stress: En annen måte å unngå feiltolkninger og bias på er å redusere stress og øke velvære. Dette kan bidra til å skape en mer avslappet og positiv atmosfære på arbeidsplassen, som igjen kan føre til bedre kommunikasjon og økt samarbeid.


Ved å benytte seg av disse teknikkene og verktøyene, kan lederen øke sin evne til å observere og forstå andre mennesker på en mer nøytral og objektiv måte, og unngå feiltolkninger og bias i sine interaksjoner med andre. Den indre reisen kan bidra til et mer growth mindset på flere måter, relatert til Dr. Carol Dwecks teori om mindset. For det første kan den indre reisen bidra til å øke bevisstheten rundt egne tanker og følelser, og hvordan disse påvirker ens holdninger og atferd. Dette kan inkludere å identifisere negative tanker og selvbegrensende tro som kan hindre vekst og utvikling, og arbeide med å endre disse til mer positive og konstruktive tanker.


Ved å være mer bevisst på egne holdninger og tankemønstre, kan lederen utvikle en mer åpen, objektiv og nysgjerrig holdning til læring og utvikling, og bli mer villig til å ta risiko og utfordre seg selv på nye områder. Dette er sentralt for å utvikle et growth mindset, som handler om å se på utfordringer, kriser og feil som muligheter for læring og utvikling.


Den indre reisen kan også bidra til å utvikle en mer positiv og selvsikker holdning til ens egne evner og faglige potensial. Dette kan inkludere å utforske egne styrker og ressurser, og lære å ta imot positive tilbakemeldinger og anerkjennelse på en konstruktiv måte. Ved å utvikle en mer positiv og selvsikker holdning til ens egne evner og potensial, kan lederen bli mer motivert og engasjert i å nå sine mål og faktisk realisere sitt potensial.


Tanker, følelser, atferd og konsekvens

Tanker, følelser, atferd og konsekvenser av atferd er uløselig knyttet sammen i det menneskelige sinnet. De påvirker hverandre i en konstant strøm av interaksjon og kan både være positive og negative i ulike situasjoner. Her vil vi undersøke sammenhengen mellom disse fire elementene og hvordan de kan påvirke vår daglige oppførsel.

Tanker og følelser: Tanker og følelser er to av de mest grunnleggende elementene i menneskelig atferd. Våre tanker kan være både positive og negative, og de kan være en kilde til inspirasjon eller en hindring for handling. Følelser kan også være positive og negative, og de kan være en kilde til motivasjon eller en hindring for handling. Våre tanker og følelser er tett knyttet sammen, og de kan påvirke hverandre på en rekke måter.

Atferd og konsekvenser: Atferd refererer til handlinger og oppførsel som vi viser i ulike situasjoner. Atferd kan være både bevisst og ubevisst, og den kan være basert på en rekke faktorer, inkludert våre tanker og følelser. Konsekvensene av vår atferd kan være både positive og negative, og de kan påvirke oss og de rundt oss på en rekke måter.


Tanker og følelser kan påvirke vår atferd på en rekke måter. Hvis vi har positive tanker og følelser, kan vi være mer motivert og engasjert i å handle på en positiv måte. Hvis vi derimot har negative tanker og følelser, kan vi være mer tilbøyelige til å handle på en negativ måte. Vår atferd kan også påvirke våre tanker og følelser på en rekke måter. Hvis vi for eksempel handler på en positiv måte, kan vi føle oss mer positive og motiverte. Hvis vi derimot handler på en negativ måte, kan vi føle oss mer negative og motløse.


Konsekvensene av vår atferd kan også påvirke vår oppførsel. Hvis vi for eksempel opplever positive konsekvenser som følge av vår atferd, kan vi være mer tilbøyelige til å gjenta denne atferden. Hvis vi derimot opplever negative konsekvenser som følge av vår atferd, kan vi være mindre tilbøyelige til å gjenta denne atferden. Sammenhengen mellom tanker, følelser, atferd og konsekvenser er en kompleks og viktig del av menneskelig atferd. Våre tanker og følelser kan påvirke vår atferd, og vår atferd kan påvirke våre tanker og følelser. Konsekvensene av vår atferd kan også påvirke vår oppførsel. For å forstå denne sammenhengen er det viktig å være bevisst på våre tanker, følelser og atferd.


Hvordan bidrar den indre reisen til mer vellykket konfliktløsning på arbeidsplassen?

For det første kan den indre reisen hjelpe ledere eller medarbeidere til å identifisere sine egne følelser og reaksjoner på konflikten. Ved å være bevisst på sine egne følelser og atferd, kan man bedre regulere disse og unngå impulsiv og potensielt skadelig atferd i konfliktsituasjoner.


For det andre kan den indre reisen hjelpe en person til å utvikle empati og ekte forståelse for andres perspektiver og følelser i en konfliktsituasjon. Ved å være bevisst på sine egne reaksjoner, kan man også lettere sette seg i andres sko og forstå deres perspektiv og følelser. Forskning viser også at ledere eller medarbeidere som er bevisste på andres følelser og perspektiver, i større grad aksepterer andres synspunkter og bevarer et rasjonelt perspektiv i den pågående konflikten, noe som kalles objektivitetsperspektivet.


For det tredje kan den indre reisen hjelpe en person til å velge mer konstruktive kommunikasjonsmønstre og mønstre i en konfliktsituasjon. Ved å være bevisst på sine egne følelser og atferd, kan man lettere velge å kommunisere på en måte som er tillitvekkende, inviterende, konstruktiv og bidrar til en løsning, istedenfor å eskalere konflikten ytterligere. Dette fører til mer presis og troverdig dialog.


Affektregulering i lederskapet

Affektregulering i lederskapet handler om en leders evne til å forstå, håndtere og regulere følelser og emosjoner, både egne og andres, i arbeidsmiljøet (Goleman, Boyatzis, & McKee, 2002). Som leder må man kunne håndtere ulike følelser og emosjoner blant ansatte, for eksempel stress, frustrasjon, sinne eller glede. Affektregulering handler om å kunne identifisere disse følelsene, forstå hva som forårsaker dem og kunne regulere dem på en konstruktiv og ikke-skadelig måte. Dette kan være viktig for å skape et positivt arbeidsmiljø, øke trivsel og motivasjon blant ansatte og oppnå bedre resultater. En leder som er flink til å regulere følelser, vil kunne være mer effektiv i å håndtere konflikter og problemer på en god måte, og kan følgelig også bidra til å skape en mer positiv og produktiv arbeidskultur (Goleman, 1998). Affektregulering og relasjonelt mot er en god kombinasjon for konflikthåndtering.


Automatiske uhensiktsmessige handlingsmønstre

Å være bevisst på sine automatiske handlingsmønstre som leder kan føre til bedre beslutninger og suksess for organisasjonen eller teamet. Imidlertid krever dette en bevisst innsats og vilje til å utfordre seg selv og sin tenkning (Gilbert & Malone, 1995). Slike mønstre utvikles ofte basert på tidligere erfaringer og kan føre til at beslutninger tas uten å tenke gjennom dem grundig, eller til og med unngås helt. Dette kan resultere i tap av viktige muligheter eller i dårlige beslutninger som kan skade organisasjonen eller teamet (Levesque, 2018). Å bli mer bevisst på og utfordre disse automatiske mønstrene kan bidra til at ledere tar mer informerte beslutninger og dermed øke sannsynligheten for suksess.


To teorier som sier en del om automatiske handlingsmønstre

Automatisk tenkningsteori: Denne teorien, utviklet av Daniel Kahneman og Amos Tversky, forklarer hvordan mennesker har to ulike systemer for tenkning - en automatisk og rask, og en mer kontrollert og bevisst. Ifølge teorien vil mennesker som ofte bruker automatiske tankemønstre, også ha en tendens til å ta beslutninger uten å tenke gjennom dem grundig

(Kahneman, 2011).


Kognitiv dissonansteori: Denne teorien, utviklet av Leon Festinger, forklarer hvordan mennesker har en tendens til å handle på måter som er i samsvar med deres eksisterende overbevisninger og verdier. Dette kan føre til at vi tar beslutninger uten å tenke gjennom dem grundig, fordi vi ønsker å opprettholde en følelse av konsistens mellom våre handlinger og våre verdier (Festinger,1957).


For å bli mer bevisst på våre automatiske handlingsmønstre, kan vi følge noen enkle trinn:

Identifiser dine automatiske handlingsmønstre: Det første trinnet er å identifisere dine automatiske handlingsmønstre. Dette kan gjøres ved å se etter mønstre i din atferd og beslutninger som du tar uten å tenke gjennom dem grundig.

Still spørsmål: Når du har identifisert dine automatiske handlingsmønstre, kan du begynne å stille spørsmål for å utfordre dem. Spør deg selv hvorfor du gjør en bestemt ting eller tar en bestemt beslutning. Let etter selve kilden til automatikken i svar og beslutninger,

Reflekter: Reflekter over dine automatiske handlingsmønstre og hvordan de påvirker dine beslutninger og atferd. Dette kan hjelpe deg med å identifisere mønstre som ikke lenger tjener organisasjonen eller teamet ditt.

Søk tilbakemeldinger: Søk tilbakemeldinger fra kolleger og ansatte for å få et annet perspektiv på dine automatiske handlingsmønstre. Dette kan hjelpe deg med å se hvordan disse mønstrene påvirker organisasjonen og teamet ditt.

Utvikle nye handlingsmønstre: Når du har identifisert dine automatiske handlingsmønstre og utfordret dem, kan du begynne å utvikle nye handlingsmønstre som bedre tjener organisasjonen og teamet ditt. Men; det er viktig å "avinstallere" de gamle først.


Til sammen kan den indre reisen hjelpe en leder til å være mer avbalansert, selvbevisst, empatisk og konstruktiv i konfliktsituasjoner og i dialog, noe som kan bidra til en mer vellykket konfliktløsning og åpenhet, transparens og autensitet på arbeidsplassen.


Rune Brenna - kognitiv terapeut mnfkt



Merknad: Vi har valgt å benytte oss av et bredt spekter av fagfolk, inkludert kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere og andre på språkvask for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid.

0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page