top of page
Søk
  • Forfatterens bildeRune Brenna

Hva er den menneskelige resiliens?

Resiliens er en svært viktig menneskelig egenskap som gjør oss i stand til å håndtere og komme seg gjennom livets utfordringer og motgang. Det er en indre styrke og evne til å tilpasse seg, komme seg etter traumer og motstå belastninger. Resiliens handler ikke bare om å være motstandsdyktig, men også om å lære, vokse og blomstre til tross for vanskeligheter (American Psychological Association, 2020). Resiliens kan oversettes som robusthet, motstandsdyktighet og tålelighet.


Psykisk, fysisk og sosial smerte er alle aspekter av menneskelig lidelse som kan påvirke oss dypt. Psykisk smerte kan omfatte depresjon, angst eller traumer. Fysisk smerte kan være resultatet av sykdom, skade eller kroniske lidelser. Sosial smerte oppstår når vi opplever tap av tilhørighet, mobbing eller utestengelse fra fellesskapet. Uansett hvilken form for smerte vi opplever, er resiliens avgjørende for å håndtere og overvinne dem (Garmezy, 1991).


Resiliens er viktig fordi den gir oss muligheten til å komme oss etter kriser og motstand. Ved å utvikle resiliens blir vi bedre rustet til å møte utfordringer og tilpasse oss endringer i livet. Studier har vist at mennesker med høy resiliens har bedre mental helse, redusert risiko for psykiske lidelser og bedre evne til å håndtere stress (Bonanno, 2004). Videre er resiliens nøkkelen til å opprettholde fysisk helse. Forskning har vist at personer med høy resiliens har bedre fysisk velvære, raskere bedring etter sykdom eller skade, og lavere risiko for hjerte- og karsykdommer (Connor & Davidson, 2003). På det sosiale nivået spiller resiliens en viktig rolle i å opprettholde og styrke sosiale bånd og tilhørighet. Evnen til å håndtere sosial smerte og motgang er avgjørende for å opprettholde sunne relasjoner og trives i fellesskapet. Studier viser at mennesker med høy resiliens har bedre sosial støtte, mer tilfredsstillende relasjoner og større grad av tilhørighet til samfunnet (Masten & Reed, 2002).


For å utvikle resiliens er det viktig å ta vare på vår mentale, fysiske og sosiale helse. Dette kan inkludere å søke støtte fra venner og familie, praktisere selvomsorg og mestre stressmestringsteknikker som mindfulness eller fysisk trening (APA, 2020). Kort sagt er resiliens en avgjørende egenskap for å tåle psykisk, fysisk og sosial smerte. Den gir oss styrken og evnen til å komme oss gjennom utfordringer, tilpasse oss endringer og blomstre til tross for motgangen. Ved å utvikle resiliens kan vi bygge et solid fundament for vår generelle trivsel og velvære. Resiliens er ikke bare en medfødt egenskap, men kan også læres og styrkes gjennom bevisst innsats og trening (APA, 2020).


Det er viktig å erkjenne at resiliens ikke betyr at vi er immune mot smerte eller at vi skal undertrykke våre følelser. Tvert imot, resiliens handler om å tillate oss selv å oppleve og uttrykke våre følelser på en sunn og konstruktiv måte. Det innebærer også å søke støtte fra andre når vi trenger det, og å utvikle positive mestringsstrategier for å håndtere stress og motgang (Bonanno, 2004). Forskning har vist at resiliens kan påvirkes av ulike faktorer, inkludert personlige egenskaper, sosial støtte, tilgang til ressurser og tidligere erfaringer med mestring (Connor & Davidson, 2003). Å utvikle resiliens innebærer derfor å bygge opp disse faktorene og skape et solid fundament for mentalt, fysisk og sosialt velvære. For å styrke vår resiliens kan vi engasjere oss i aktiviteter som fremmer indre styrke og mestring. Dette kan inkludere å utvikle en positiv holdning, øve på takknemlighet og optimisme, sette realistiske mål, og lære av våre tidligere erfaringer (Masten & Reed, 2002).


Resiliens er individuelt, kan også grupper av mennesker ha en egen resiliens i sammen?

Resiliens er tradisjonelt sett betraktet som en individuell egenskap, hvor den enkelte har evnen til å håndtere og komme seg gjennom motgang og stress (Fergus & Zimmerman, 2005). Imidlertid har forskning vist at resiliens også kan være til stede på gruppenivå. Grupper av mennesker kan utvikle og demonstrere en egen form for resiliens som gjør dem i stand til å møte og overvinne utfordringer sammen (Ungar, 2011). Grupperesiliens viser til en kollektiv evne til å tilpasse seg, samarbeide og motstå påkjenninger i et fellesskap eller en organisasjon (Masten, 2018). Dette kan omfatte familier, skoler, arbeidsgrupper eller til og med hele samfunn. Grupperesiliens tar hensyn til samspillet mellom individene i gruppen og deres samlede styrke, ressurser og sosiale støtte (Ungar, 2011). Studier har vist at grupper med høy grupperesiliens er bedre i stand til å håndtere og komme seg gjennom vanskelige situasjoner. Dette kan skyldes at de har etablert et nettverk av sosial støtte, deler felles verdier og normer, og har utviklet effektive kommunikasjons- og konfliktløsningsstrategier (Masten, 2018; Bonanno, 2012).


Grupperesiliens styrkes gjennom felles mestringserfaringer

Når en gruppe opplever og overvinner motgang sammen, kan det skape en følelse av samhørighet og en felles oppfatning av styrke og mestring (Ungar, 2011). Dette kan bidra til å bygge opp gruppens tro på sin evne til å håndtere fremtidige utfordringer. Det er viktig å merke seg at grupperesiliens ikke er en erstatning for individuell resiliens, men snarere et komplementært konsept. Både individuell og gruppebasert resiliens spiller en viktig rolle i å skape robuste og motstandsdyktige fellesskap (Bonanno, 2012). Gruppers evne til å utvikle og demonstrere resiliens kan være spesielt viktig i situasjoner med felles traumer eller kriser. Et eksempel på dette er naturkatastrofer, hvor samfunn og lokalsamfunn kan oppleve betydelig motgang og traumer sammen. Forskning har vist at grupper som opplever slike katastrofer ofte utvikler en felles styrke og motstandsdyktighet i møte med påkjenningen (Masten, 2018). Det er også verdt å merke seg at gruppers resiliens kan påvirke individuell resiliens. Et støttende og motstandsdyktig gruppeklima kan ha en positiv innvirkning på individets evne til å håndtere og komme seg gjennom vanskeligheter (Ungar, 2011). På samme måte kan individuelle medlemmers resiliens påvirke gruppens evne til å håndtere og motstå motgang.


Det er viktig å fremme gruppens resiliens gjennom å bygge sterke og sammenhengende fellesskap. Dette kan inkludere å utvikle sosiale nettverk, oppmuntre til samarbeid og gjensidig støtte, og skape et inkluderende og trygt miljø for medlemmene (Bonanno, 2012). Ved å sette søkelys på både individuell og gruppebasert resiliens kan vi skape mer robuste og motstandsdyktige samfunn.


Resiliens spiller en viktig rolle når det gjelder å håndtere kriser, sorg og sorgprosesser.

Når vi opplever tap av en kjær eller tap av noe som vi er sterkt knyttet til, kan sorgprosessen være en følelsesmessig og mentalt krevende tid. Resiliens bidrar til vår evne til å håndtere sorgen, tilpasse oss tapet og komme oss gjennom denne smertefulle perioden (Bonanno, 2004). Forskning har vist at individer med høy resiliens har en større sannsynlighet for å håndtere sorg på en sunn måte. De er i stand til å bearbeide tapet, opprettholde en følelse av mening og fortsette med sine daglige aktiviteter til tross for sorgen (Luthar et al., 2000).


Resiliens kan også påvirke sorgprosessen ved å bidra til utviklingen av positive mestringsstrategier. Mennesker med høy resiliens søker støtte fra sine sosiale nettverk, praktiserer sunn selvomsorg og benytter seg av konstruktive måter å uttrykke sine følelser på. Dette kan bidra til å redusere intensiteten av sorg og gi støtte under helingsprosessen (Bonanno, 2004; Ong et al., 2006). Det er viktig å merke seg at resiliens ikke betyr at vi unngår eller undertrykker våre følelser av sorg. Tvert imot, resiliens innebærer å tillate oss selv å oppleve og uttrykke våre følelser på en sunn og konstruktiv måte. Det innebærer også å akseptere at sorg er en naturlig del av livet og tillate oss selv tid og rom til å sørge (Bonanno, 2004).


Selv om resiliens kan bidra til å håndtere sorg, er det viktig å huske at sorgprosessen er individuell, og alle opplever den på forskjellige måter. Noen mennesker kan ha en naturlig høy resiliens og håndtere sorg relativt raskt, mens andre kan trenge mer tid og støtte. Det er viktig å respektere individuelle forskjeller og tilby støtte og empati til de som opplever sorg (Bonanno, 2004). Samlet sett spiller resiliens en viktig rolle i vår evne til å håndtere og håndtere sorg. Den hjelper oss med å tilpasse oss tapet, finne mening i våre opplevelser og utvikle positive mestringsstrategier. Gjennom å utvikle og styrke vår resiliens kan vi navigere gjennom sorgprosessen med styrke og håp.


Hvordan forklarer resiliens at noen klarer raske og nødvendige endringer bedre enn andre?

Resiliens spiller en avgjørende rolle når det gjelder å forklare hvorfor noen mennesker klarer endringer bedre enn andre. Resiliens viser jo til - «evnen til å tilpasse seg og håndtere motgang, stress og endringer på en adaptiv og konstruktiv måte (Masten & Narayan, 2012).» Mens noen mennesker kan bli overveldet eller motløse av endringer, viser andre seg å være mer fleksible, tilpasningsdyktige og i stand til å trives i slike situasjoner, og ja, til og med oppleve å få en skikkelig drive av de nye utfordringene i endringen.


Det er flere faktorer som kan bidra til individuell forskjell i resiliens når det gjelder å håndtere endringer. En viktig faktor er personlighetstrekk. For eksempel har personer med høy grad av optimisme, selvkontroll og fleksibilitet ofte en tendens til å være mer resiliente når det gjelder å håndtere endringer (Tugade & Fredrickson, 2004). Disse trekkene hjelper dem med å opprettholde en positiv holdning, tilpasse seg nye omstendigheter og finne løsninger på utfordringer.


Sosial støtte spiller også en sentral rolle i forbindelse med resiliens og evnen til å håndtere endringer. Når en person har et sterkt nettverk av støttende venner, familie eller kolleger, kan dette gi emosjonell støtte, praktisk hjelp og oppmuntring under perioder med endringer (Hjemdal et al., 2017). Sosial støtte gir en følelse av tilhørighet, trygghet og muligheten til å dele bekymringer og utfordringer med andre. Dette kan styrke individets evne til å håndtere og tilpasse seg endringer. En annen viktig faktor er tidligere erfaringer med mestring og tilpasning. Mennesker som har opplevd og overvunnet tidligere utfordringer og endringer, kan ha utviklet et sett av mestringsstrategier og ressurser som hjelper dem i nye situasjoner (Masten & Narayan, 2012). De kan ha lært av sine tidligere erfaringer, bygget opp indre styrke og utviklet en tro på sin evne til å håndtere ulike endringer og utfordringer.


Det er verdt å merke seg at resiliens ikke betyr at en person er upåvirkelig av endringer eller at de ikke opplever stress eller usikkerhet. Tvert imot, resiliens innebærer å møte og håndtere utfordringer med tilpasning og vedvarende innsats. Det innebærer å akseptere og tilpasse seg nye realiteter, finne positive løsninger og lære av situasjonen (Tugade & Fredrickson, 2004).


Resiliens og hereditet

Flere studier har funnet at det er en genetisk komponent i resiliens. For eksempel har tvillingstudier vist at både eneggede og toeggede tvillinger har større likhet når det gjelder resiliens sammenlignet med tilfeldige par. Dette indikerer at genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av resiliens (Feder et al., 2009; Rutter, 2006). En studie utført av Rutter et al. (2006) undersøkte genetiske bidrag til resiliens ved å studere en gruppe barn som ble utsatt for alvorlige belastninger i løpet av oppveksten. Resultatene viste at barn som hadde visse genetiske varianter, spesielt knyttet til serotoninsystemet, var mer sannsynlig å utvikle resiliens og håndtere utfordringene bedre enn barn uten disse variantene.


Det er viktig å merke seg at genetiske faktorer ikke er de eneste som påvirker resiliens. Miljømessige faktorer spiller også en betydelig rolle. For eksempel kan et støttende og kjærlig oppvekstmiljø, tilgang til ressurser og muligheter, samt sosial støtte fra familie og venner, bidra til å fremme resiliens hos enkeltpersoner (Masten & Narayan, 2012). Det er viktig å forstå at arvelighet ikke betyr at resiliens er helt bestemt av gener. Genetiske faktorer kan påvirke sårbarhet og motstandsdyktighet overfor stress, men det betyr ikke at resiliens er statisk eller uforanderlig. Miljømessige faktorer og individuelle opplevelser spiller også en betydelig rolle i å forme og utvikle resiliens (Feder et al., 2009).


Vi presiserer at det er viktig å akseptere at vi alle har en unik individuell resiliens, og at noen tåler mer enn andre. Dette betyr at vi alle i større grad må kommunisere mer presist slik at vi kan unngå å behandle alle likt i alle situasjoner. Noen reagerer adekvat på tiltalen -"nå må du skjerpe deg, du er voksen nå!" og faktisk lytter til "rådet" og selv regulerer sin affekt ned, mens andre faktisk kan bli mer nedbrutt eller aggressive av å bli snakket til som et barn.


Rune Brenna - kognitiv terapeut mnfkt


Merknad: Vi har valgt å benytte oss av et bredt spekter av fagfolk, inkludert kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere og andre på språkvask for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid.



0 kommentarer
bottom of page