Humor og selvironi kan være viktig for pasienter og pårørende av flere grunner. For pasienter kan humor og selvironi være en kilde til lettelse og avledning fra smerte, stress og angst som ofte følger med sykdom og behandling. En god latter kan redusere stresshormoner, øke nivået av endorfiner og forbedre humøret. Det kan også hjelpe pasienter å opprettholde et positivt syn på livet og å oppleve en følelse av kontroll over situasjonen. For eksempel kan å le av en vanskelig situasjon hjelpe pasienter å kunne takle (eng. coping) den på en mer positiv måte.
Selvironi kan også være viktig for pasienter, spesielt hvis de har en kronisk sykdom eller en tilstand som kan føre til stigma eller ulemper i dagliglivet. Ved å ha evnen til å le av seg selv og sine egne begrensninger, kan pasienter redusere følelsen av isolasjon og utenforskap, og i stedet føle en følelse av fellesskap med andre som har lignende erfaringer.
For pårørende kan humor og selvironi også være en måte å håndtere stress og angst som kan følge med å ta vare på en syk person. Ved å finne lyspunkter og le av situasjonen, kan pårørende redusere følelsen av å være overveldet og utbrent. Det kan også hjelpe til med å opprettholde et positivt forhold mellom pasienten og pårørende. For å forsterke både pasientens og de pårørendes empowerment (egenkraftmobilisering) kan felles forståelse for humor og selvironiens positive virkinger være aktuelt samtaletema i starten av behandlingen og utover i behandlingsforløpet.
Selv om humor og selvironi ikke kan kurere en sykdom, kan det være en viktig del av å håndtere og kunne takle situasjonen. Det er viktig å merke seg at det kan være tidspunkter hvor humor og selvironi ikke er passende eller mottatt på en positiv måte, og det er viktig å vurdere situasjonen nøye før man bruker det som en måte å takle på.
Hva er forskjellen på humor og selvironi?
Humor og selvironi er to forskjellige konsepter, selv om de ofte kan gå hånd i hånd. Humor refererer til evnen til å oppfatte og sette pris på det komiske eller morsomme i en situasjon. Det kan være å le av en morsom vits, en morsom situasjon eller å finne glede i det uventede. Humor kan være en positiv kraft i livet og kan hjelpe mennesker til å kunne takle stress og vanskelige situasjoner.
Selvironi, derimot, handler om å kunne le av seg selv og sine egne begrensninger eller feil. Det betyr å kunne se på seg selv med en humoristisk og ikke altfor alvorlig holdning. Selvironi kan hjelpe mennesker å kunne takle nederlag og utfordringer på en positiv måte og kan også hjelpe til med å bygge tillit og relasjoner med andre.
Mens humor og selvironi er relaterte konsepter, er selvironi ofte en form for humor som er mer rettet mot personen selv, og kan være en måte å takle utfordringer og usikkerhet på. Humor kan være mer allment og kan komme fra ulike kilder, inkludert situasjoner, mennesker eller media.
Sigmund Freud – en tidlig pioner i forskningen rundt humor
Sigmund Freud, en av de mest innflytelsesrike psykologene i det 20. århundre, skrev om humors rolle som en psykologisk forsvarsmekanisme i sin bok "Jokes and Their Relation to the Unconscious" (1905). Freud argumenterte for at humor kan være en måte å beskytte oss selv mot det som oppleves som truende eller smertefullt. Han mente at humor kan gi oss en midlertidig følelse av kontroll og mestring i situasjoner hvor vi ellers ville følt oss maktesløse eller redde.
Freud mente også at humor kan være en måte å uttrykke undertrykte eller ulovlige ønsker og impulser på en sosialt akseptabel måte. Ved å uttrykke disse ønskene i form av en vits eller humoristisk kommentar, kan vi oppleve en følelse av lettelse eller tilfredsstillelse.
Freud argumenterte for at humor var den viktigste psykologiske forsvarsmekanismen fordi den kan brukes på en rekke ulike måter og kan hjelpe oss å takle en rekke ulike psykologiske utfordringer. Han mente at humor kunne brukes til å håndtere alt fra små irritasjoner i hverdagen til store traumatiske opplevelser, og at den dermed var en svært fleksibel og kraftig forsvarsmekanisme.
Selv om Freud sine teorier om humors rolle som en forsvarsmekanisme ikke er helt universelt akseptert i dagens psykologi, har hans arbeid fortsatt å påvirke vårt syn på humor og dens psykologiske funksjon.
Hva sier så den morderne forskingen?
Moderne forskning viser at humor og selvironi kan ha en positiv innvirkning på tilfriskning etter sykdom. Her er noen av de viktigste funnene:
Stressreduksjon: Humor kan redusere stressnivået og dermed ha en positiv innvirkning på både fysisk og psykisk helse. Redusert stress kan også ha en positiv innvirkning på helbredelsesprosessen etter sykdom.
Økt smertetoleranse: Latter og humor kan øke smertetoleransen og dermed bidra til å redusere smerteopplevelser og ubehag under sykdom.
Bedre humør og økt livskvalitet: Humor kan bidra til å øke humøret og livskvaliteten til pasienter, selv under tøffe sykdomsforløp. Pasienter som opplever humor og latter i hverdagen kan ha en mer positiv holdning til tilfriskning og rehabilitering.
Bedre kommunikasjon og sosiale bånd: Selvironi kan bidra til å bryte isen og bygge sosiale bånd mellom pasienter, pårørende og helsepersonell. Det kan også bidra til å bedre kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell, noe som kan være viktig for å få til en effektiv behandling.
Bedre immunsystem: Det er noen indikasjoner på at humor kan ha en positiv innvirkning på immunsystemet, selv om dette er et felt som krever mer forskning.
Det er viktig å påpeke at humor og selvironi ikke kan erstatte medisinsk behandling eller terapi, men det kan være en positiv tilleggsfaktor i helbredelsesprosessen.
Hva skjer rent biologisk i kroppen når vi ler og humoren får råde?
Når vi ler eller opplever humoristiske situasjoner, utskilles ulike hormoner og signalstoffer i hjernen og kroppen. Blant de mest kjente hormonene og signalstoffene som utskilles under latter og humor, er endorfiner, dopamin, oksytocin og kortisol. Endorfiner er kjent for å ha en smertestillende og humørforbedrende effekt. Når vi ler, kan kroppen vår produsere endorfiner som kan redusere smerteopplevelser og gi oss en følelse av velvære.
Dopamin er et signalstoff som spiller en viktig rolle i belønningssenteret i hjernen. Når vi opplever noe som gir oss glede eller tilfredsstillelse, som humor, kan hjernen vår produsere dopamin som gir oss en følelse av glede og belønning. Oksytocin er et hormon som er kjent for å spille en rolle i sosialt bånd og tillit. Når vi deler en humoristisk opplevelse med andre, kan oksytocinnivået øke, og dette kan bidra til å bygge tillit og styrke sosiale bånd.
Kortisol er et hormon som produseres når vi opplever stress. Når vi ler eller opplever humor, kan kortisolnivåene reduseres, og dette kan bidra til å redusere stress og gi oss en følelse av avslapning. I tillegg til disse hormonene og signalstoffene, kan latter og humor også føre til økt blodgjennomstrømning og økt oksygenopptak i kroppen, noe som kan ha en positiv effekt på helsen vår.
Her er syv tips til hva man kan gjøre for å oppsøke humor og latter når livet føles tungt:
Se på morsomme videoer: Ta en pause fra det som stresser deg og se på morsomme videoer fra før i tiden eller klipp på nettet. Du kan for eksempel se på standup-komikere, morsomme dyr eller morsomme filmsnutter. Filmer fra virkeligheten hvor andre gjør seg bort eller gjør merkelige ting ser ut til å virke godt på latteren.
Les morsomme bøker eller tegneserier: Lesing kan være en avslappende og morsom måte å få en pause fra stresset i hverdagen. Les en morsom bok, tegneserie eller humoristisk artikkel. Det anbefales også å forsøke lydbøker da det har tilkommet en rekke nye titler bare det siste året.
Lytt til morsom musikk: Lag en spilleliste med morsom og humoristiske tekster og gjerne med underfundige tekster som aktiverer hjernen og hjertet.
Sosialiser med morsomme venner: Å være sammen med gode venner som får deg til å le og som deler din sans for humor kan være en flott måte å oppleve latter og glede på. Sett opp en avtale med en venn som alltid får deg til å le.
Se på morsomme TV-serier eller filmer: Se på en morsom TV-serie eller film som får deg til å le. Det finnes mange morsomme serier og filmer der ute, og å se på en episode eller to kan være en god måte å løfte humøret på.
Gå på humorshow eller standup-kvelder: Gå på et humorshow eller en standup-kveld med en venn eller partner. Det kan være en morsom og underholdende kveld som gir deg en pause fra stresset i hverdagen.
Bruk humor i hverdagen: Prøv å legge merke til morsomme eller absurde ting som skjer i hverdagen din. Prøv å finne humor i de små tingene og del dette med andre.
Se på gamle bilder eller videoer: Se på gamle bilder eller videoer av deg selv og dine venner og familie. Dette kan gi deg en nostalgisk og morsom følelse, og kan få deg til å le av morsomme minner og historier. Lag et eget fysisk billedalbum eller video hvor du konsentrer uttrykket om det positive og humoristiske.
Det er viktig å merke seg at det anbefales å unngå trist musikk, triste filmer og sentimentale mennesker når man opplever tristhet, lavt stemningsleie og nedstemthet i hverdagen.
Rune Brenna – kognitiv atferdsterapeut mnfkt