Intuisjon spiller en viktig rolle i vår menneskelige erfaring og kan være til hjelp når vi står overfor vanskelige beslutninger. Imidlertid kan det være problematisk å la intuisjonen alene være avgjørende for våre valg, spesielt når det gjelder viktige beslutninger som kan ha konsekvenser for våre liv og karrierer. Intuisjon gir oss en følelse av hva som er riktig eller galt, men denne følelsen er ofte basert på ubevisste assosiasjoner og erfaringer fra fortiden. Dette kan føre til at vi tar beslutninger som ikke er basert på rasjonell tenkning eller en grundig analyse av situasjonen. Det er viktig å trene opp intuisjonene slik at den virkelig kan være en vesentlig del av vår aktive lytting og en kilde til rasjonell vurdering av alternative handlinger. Noen ganger derimot, må intuisjonen styre valg, mest under akutt tidspress og hvor den rasjonelle tenkningen ikke er raskt nok til å prosessere alternative valg.
Når vi tar beslutninger, bør vi vurdere alle relevante faktorer og informasjon som er tilgjengelig, og deretter ta en avgjørelse basert på disse faktorene. Det er viktig å ta seg tid til å vurdere situasjonen og alle alternativene før man tar en endelig beslutning. Å stole på intuisjonen alene kan også føre til at vi kan ta beslutninger basert på eksempelvis tilbøyeligheter, fordommer eller stereotypier. Dette kan være skummelt i situasjoner der vi må vurdere mennesker eller situasjoner basert på objektive faktorer og ikke på våre egne subjektive oppfatninger. Derfor er det viktig å kontrollere intuisjonen og bruke den som en god veiledning og tidlig advarsel. Å ta beslutninger basert på rasjonell tenkning og grundig analyse vil hjelpe oss å unngå feilbeslutninger og gi oss en bedre sjanse til å oppnå våre mål.
Intuitiv handlingskompetanse er et fagbegrep som stadig blir mer relevant i moderne ledelse. Begrepet viser til evnen til å ta raske og effektive beslutninger basert på en intuitiv forståelse av situasjoner og problemer, og det er en sentral egenskap for ledere som ønsker å lykkes i å rasjonelt manøvrere i et stadig mer kompleks og utfordrende arbeidshverdag. Intuitiv handlingskompetanse betyr å kunne bruke intuisjonen bevisst til å ta rasjonelle, raske og riktige beslutninger under press, selv når det ikke finnes klare retningslinjer eller svar på problemet. Dette krever en solid kombinasjon av erfaring, logikk, intuisjon og kreativ tenkning. En leder som innehar denne kompetansen, vil i større grad være i stand til å lede organisasjonen effektivt.
Å definere og videreutvikle en intuitiv handlingskompetanse kan være en utfordring, spesielt for ledere som er vant til å ta beslutninger basert på ren logisk tenkning og analyser og uten påvirkning av følelser. Det kan kreve å forandre holdninger og tilnærminger til ledelse og andre mennesker, og å være mer åpen for å stole på sin egen intuisjon og følelser. Ved et for stort sett av rasjonale kan det være at lederen tar mekaniske, kjølige og automatisert beslutninger. Dette erfarer vi er en utfordring da mange medarbeidere og kollegaer har et visst behov for å bli forklart "hvorfor" beslutningen er tatt, men ofte får det kjølige svaret "derfor".
En annen viktig faktor for å utvikle intuitiv handlingskompetanse er å ha et sterkt team rundt seg som også har en opptrent intuisjon. En leder som har intuitiv tillit til sine medarbeidere ,og som skaper et miljø der teammedlemmene kan uttrykke sine synspunkter og ideer, vil ha en større mulighet til å lykkes med å ta raske og riktige beslutninger. Selv om det er viktig å stole på sin intuisjon i visse situasjoner, er det også viktig å sørge for at beslutningene er grundig gjennomtenkt og basert på all relevant informasjon. Ved å prioritere kontinuerlig læring og personlig utvikling, å være åpen for nye tilnærminger og å ha et sterkt team rundt seg, kan ledere utvikle denne viktige kompetansen og øke sjansene for å lede organisasjonen gjennom utfordrende situasjoner og oppnå suksess.
Hva sier forskning og studier om intuisjonens betydning?
Forskning og studier viser at intuisjon kan være en verdifull ressurs for beslutningstaking. Her er noen eksempler på hva forskning har vist:
Intuisjon kan hjelpe til med å identifisere problemer og muligheter: Studier har vist at intuisjon kan bidra til å identifisere problemer eller muligheter som kan være vanskelig å oppdage gjennom mer analytiske tilnærminger (Lichtenfeld, Elliot & Maier, 2012).
Intuisjon kan bidra til raskere beslutninger: I enkelte situasjoner kan intuisjon hjelpe til med å ta raskere beslutninger, for eksempel i situasjoner som krever umiddelbar respons (Dane & Pratt, 2007).
Intuisjon kan være basert på erfaring og kunnskap: Intuisjon kan være basert på erfaring og kunnskap, og kan derfor gi en følelse av sikkerhet og trygghet i beslutningstakingen (Kahneman, 2011).
Intuisjon kan bidra til å forutsi utfall: Studier har også vist at intuisjon kan bidra til å forutsi utfall og sannsynligheter, spesielt i situasjoner der det er begrenset informasjon tilgjengelig (Klein, 1998).
Intuisjon kan bidra til kreativitet: Intuisjon kan bidra til å åpne opp for nye ideer og perspektiver, og kan dermed bidra til kreativitet og innovasjon (Dane & Pratt, 2007).
Intuisjonen er en indikator på at noe er rett eller galt
Som en del av intuitiv handlingskompetanse kan ledere benytte seg av sin intuisjon for å rasjonalisere og ta kloke beslutninger. For å bruke intuisjonen på en effektiv måte, må lederen først utvikle en sterk forståelse av organisasjonen og dens kultur, samt et bredt spekter av erfaringer som gjør at de kan identifisere mønstre og trender. Samtidig er det viktig at lederen kjenner sine ansatte også hvem de er utenfor arbeidstiden (24 times mennesket). Dette vil gi en grunnleggende plattform som intuisjonen kan bygge videre på. I tillegg er det viktig at ledere tar seg tid til å reflektere over sin egen intuisjon. Dette kan gjøres ved å være bevisst på de intuitive impulsene som dukker opp i ulike situasjoner og gjennom å evaluere sine beslutninger i ettertid.
Ved å reflektere over hva som føltes riktig og hva som ikke gjorde det, kan lederen begynne å identifisere mønstre og forbedre sin evne til å ta kloke beslutninger basert på intuisjonen.
Det er også viktig at ledere benytter seg av andre kilder til informasjon og input når de tar beslutninger. Dette kan inkludere dataanalyse, råd fra eksterne kilder eller input fra teamet. Ved å kombinere intuisjon med empiriske data og andre kilder til input, kan lederen ta rasjonelle og kloke beslutninger som balanserer både følelser og fakta. Til slutt er det verdt å nevne at intuisjon ikke bør erstatte eller utelukkende styre beslutningsprosessen. Det bør heller ses som en verdifull early warning eller tilleggsressurs som kan hjelpe ledere med å ta kloke og effektive beslutninger når de er nødt til å ta raske avgjørelser under press.
I ledelse er det viktig å vite mer
Tolkning, tro, mening og antagelser er alle problemers "mor" og må unngås. Vår lederatferd er en direkte konsekvens av våre holdninger, verdier og normer vi omgås med i det daglige. Som leder er det viktig å oppsøke troverdige kilder for å vite mer og unngå bias i beslutningstaking, det som vanskeligjør dette er den klassiske holdningslåsen ledere er i. Har du en holdning kan man se på dette som en leveregel og du handler ut fra denne. En vanlig leveregel kan være "- mine medarbeidere maser alltid om hvorfor jeg tar beslutninger!" Vanlig atferd forårsaket av denne holdningen er å unngå å få spørsmålet ved å pakke inn budskapet eller gå rundt grøten, eller i verste fall bruke maktposisjon som gjør at medarbeidere ikke tør å spørre.
Hvilke rasjonelle prosesser bør ledere da forholde seg til for å avstemme intuisjonens oppfattelse av rett eller galt?
Ledere bør også forholde seg til rasjonelle prosesser for å avstemme intuisjonens oppfatning av hva som er rett eller galt. Her er noen enkle eksempler på hva du kan forfølge:
Analyse av data og informasjon: Lederen bør samle inn og analysere relevant informasjon og data før de tar en beslutning. Dette kan inkludere kvantitative og kvalitative datakilder, som markedsundersøkelser, kundeanalyser, økonomisk informasjon og tilbakemeldinger fra ansatte.
Bruk av faglig ekspertise: Lederen bør også vurdere råd fra eksperter innenfor sitt felt. Dette kan inkludere egne eller eksterne fagpersoner, konsulenter eller mentorer, som kan gi innsikt og råd som er basert på erfaring og kunnskap.
Vurdering av alternative løsninger: Lederen bør vurdere flere alternative løsninger før de tar en beslutning. Dette kan hjelpe til med å unngå å ta en beslutning som kun baseres på intuisjon. Ved å vurdere ulike alternativer, kan lederen også vurdere risiko og veie potensielle konsekvenser av ulike valg. Videre kan da intuisjonene brukes til å analysere alternative valgmuligheter.
Inkludering av medarbeidere: Lederen bør inkludere nære medarbeidere i beslutningsprosessen. Dette kan gi ulike perspektiver og bidra til at beslutninger blir tatt med hensyn til hele organisasjonen. Ved å inkludere medarbeidere, kan lederen også bygge en kultur som er basert på tillit og samarbeid.
Objektiv evaluering av tidligere beslutninger: Lederen bør evaluere tidligere beslutninger for å lære av feil og forbedre beslutningsprosessen i fremtiden. Dette kan bidra til å skape en kultur som er basert på kontinuerlig læring og forbedring.
Forskjeller på kvinnelig og mannlig bruk av intuisjon?
En metastudie publisert i tidsskriftet Psychological Bulletin i 2014 undersøkte om det var forskjeller mellom menn og kvinner når det gjaldt intuisjon og beslutningstaking. Studien konkluderte med at det ikke var noen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner når det gjaldt bruk av intuisjon og beslutningstaking, men at begge kjønn kan forbedre sin beslutnings-taking ved å balansere bruk av intuisjon med mer rasjonelle tilnærminger (Einhorn & Hogarth, 1981). En annen metastudie publisert i tidsskriftet PLoS ONE i 2017 undersøkte også forskjeller mellom menn og kvinner når det gjaldt intuisjon og beslutningstaking. Studien konkluderte med at kvinner bruker mer intuisjon enn menn når de tar beslutninger, men at det ikke var noen signifikante forskjeller i kvaliteten på beslutningene som ble tatt av de to kjønnene (Lopez-Rosenfeld, Andreu & Sanfeliu, 2017).
Lederens intuitive handlingskompetanse og rekrutteringsprosessen
Opptrening av intuitiv handlingskompetanse kan være en verdifull ressurs for ledere som ønsker å forbedre sin evne til å stille rasjonelle og velformulerte sokratiske spørsmål under rekrutteringsprosessen. Intuitiv handlingskompetanse er å bruke intuisjon på en måte som støtter og supplerer rasjonell tenkning og beslutningstaking i rekrutteringsprosessen. Gjennom opptrening av denne kompetansen kan ledere utvikle en dypere forståelse av egne tanker, følelser og impulser, og bruke denne kunnskapen til å innta objektiv posisjon og stille bedre spørsmål med må om dypere svar. En viktig del av rekrutteringsprosessen er å stille sokratiske spørsmål, som kan bidra til å avdekke kandidatens ferdigheter, motivasjon, talenter og verdier. Intuitiv handlingskompetanse kan hjelpe ledere å stille mer effektive og treffende spørsmål for å identifisere og forstå implisitte og subtile signaler som kandidatene uttrykker gjennom sitt kroppsspråk og valg av ord.
For å opptrene intuitiv handlingskompetanse, kan ledere gjennomføre øvelser som fokuserer på oppmerksomt nærvær og bevissthet om egne tanker og følelser. Dette kan inkludere meditasjon, yoga eller andre mindfulness-teknikker. Lederen kan også øve seg på å reflektere over egne intuisjoner og hvordan de har påvirket tidligere beslutninger, for å utvikle en dypere forståelse av hvordan intuisjon kan brukes til å støtte rasjonell beslutningstaking. En effektiv teknikk for opptrening er den såkalte sant-usant-øvelsen hvor lederen trenes på å lese jobbsøkeren og avgjøre hva som oppleves som sant eller usant, eller tvilstilfeller. Vi har da gitt lederen i oppgave å intervjue et antall mennesker som er blitt instruert til å lyve eller fortelle sanne historier som er vanskelige å tro på. Via denne treningen kan vi på noen timer faktiske øke den intuitive handlingskompetansen betraktelig, men det anbefales å trene jevnlig for å oppnå en større grad av «vane» som består over tid. Intuisjonens nytte ser ut til å svekkes på flere områder om den ikke stimuleres til å være en del av de fleste samtaler ledere gjennomfører.
Er affektstyrte ledere mer tilbøyelige til å ikke lytte til sin egen intuisjon?
Det er begrenset forskning på sammenhengen mellom affektstyrte ledere og deres evne til å lytte til egen intuisjon. Imidlertid kan det argumenteres for at affektstyrte ledere som har en tendens til å la følelser og emosjoner styre beslutningstakingen, kan ha en mindre evne til å lytte til sin egen intuisjon og gjøre rasjonelle valg. En studie utført av Mayer, Caruso og Salovey (2016) fant at ledere som hadde høyere emosjonell intelligens - som inkluderer evnen til å forstå og regulere egne og andres følelser - var mer tilbøyelige til å lytte til sin egen intuisjon når de tok beslutninger. Dette kan tyde på at ledere med lavere emosjonell intelligens, som er mer affektstyrte, kan ha en mindre evne til å lytte til sin egen intuisjon.
En annen studie av Zhang, Lee og Zhang (2015) fant at affektstyrte ledere hadde en tendens til å ta beslutninger basert på umiddelbar respons på en situasjon, heller enn å gjøre grundige vurderinger og evalueringer av situasjonen. Denne studien kan tyde på at affektstyrte ledere kan ha en tendens til å overse sin egen intuisjon og heller handle impulsivt. I en metastudie av Dulewicz og Higgs (2003) ble det funnet en sammenheng mellom emosjonell intelligens og ledelseseffektivitet. Ledere som hadde høyere emosjonell intelligens var mer effektive i sin ledelse, og hadde en tendens til å gjøre bedre beslutninger. Dette kan igjen tyde på at affektstyrte ledere kan ha en mindre evne til å lytte til sin egen intuisjon og gjøre rasjonelle valg.
Summert: Selv om det ikke er direkte forskning på sammenhengen mellom affektstyrte ledere og deres evne til å lytte til sin egen intuisjon, kan det argumenteres for at affektstyrte ledere kan ha en tendens til å overse sin egen intuisjon og heller handle impulsivt basert på umiddelbar respons på en situasjon. Dette kan igjen påvirke deres beslutningstaking og evne til å gjøre rasjonelle valg. (Mayer, Caruso & Salovey, 2016; Zhang, Lee & Zhang, 2015; Dulewicz & Higgs, 2003).
Rune Brenna – kognitiv terapeut mnfkt
Merknad: Vi har valgt å benytte oss av et bredt spekter av fagfolk, inkludert kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere og andre på språkvask for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid.