Skreddersydd ledertrening, ekspertbistand og akutt lederstøtte for

  • ledere som opplever å bli hemmet i vekst og utvikling i sitt arbeid på grunn av personlige endringskriser.

  • operative ledere som frustreres av motgang, nullgang eller stillstand.

  • individer og grupper rammes av kriser, sorgprosesser og organisatoriske endringer.

  • lederbistand i tverrfaglige konflikter og fastlåste samarbeidsproblemer.

  • nøkkelpersoner i bedriften med helsemessige belastninger, sammensatte lidelser eller akutt alvorlig sykdom med usikre jobbprognoser.

  • individer og grupper under nedbemanning, arbeidsledighet, fristilling og større yrkesfaglige utfordringer.

  • ledere under prosesser for å skape ny energi i fastkjørte team og prosjektgrupper.

  • ledere under sterkt prestasjonspress og komplisert krysspress.

  • ledere når endringens vind blåser, og tiden er svært knapp for raske og kloke beslutninger.

Søk
  • Rune Brenna

Hva er grubling og bekymring?

Det er en rekke personer som stiller meg spørsmål om hva grubling er og hvordan grubling kan forklares/defineres på en kort og enkel måte. Det er faktisk ikke enkelt, men jeg forsøker en kortversjon til refleksjon og undring hos leseren;

Grubling er noe vi alle bedriver flere ganger i livet. For det meste bedriver vi grubling over kortere tid, og vi kommer raskt ut av det på egen hånd eller med hjelp av de rundt oss. Noen sier –«at de skal gruble på det til i morgen.» Slik forskuttert grubling for å nøye tenke igjennom viktige ting er noe helt annet; det er positivt for å belyse noe fra flere sider. Spørsmålet er om dette virkelig er grubling, om det er reell konsekvenstenkning eller bare en måte å utsette en avgjørelse på. Grubling mener vi er noe negativt for den det gjelder og som nedsetter livskvaliteten, ofte også livskvaliteten til menneskene rundt grubleren.

Det er når grublingen blir noe konstant og uforanderlig i oss, samt tid- og ressurskrevende, at terapeutisk hjelp er nødvendig. På dette tidspunktet er grubling en farlig snublesten i livet og et tilbakevendende mønster for den det gjelder. Grublingen blir så omfattende at helse, karriere, familieliv og sosial omgang blir lidende. Hvor stor tålelighet den enkelte har for grubling er svært individuell, og vi ser at både arv og miljøfaktorer inne i bildet.

Det engelske ordet for grubling er for øvrig «rumination», oversatt «drøvtygging». Vi drøvtygger med andre ord våre negative tanker og følelser om oss selv. Vi blir følgelig stående i en tilbakevendende vond sirkel som oppleves vanskelig, om ikke umulig, å komme ut av på egen hånd.

Hvorfor grubler vi og fortsetter med å gruble? Tre hovedårsaker:

1.

Vi opplever å ha god nytte av grublingen og forbruker tid på det (Håper å finne magiske svar og løsninger)

 2.

Grubling gir ofte støtte fra andre rundt oss og forsterkes dermed (forlenger plagene og grunnfester depresjonen)

 3.

Grubling gir en følelse av bevegelse i livet = en illusjon (I beste fall status quo)

Min egen definisjon på grubling er;

» Gjentagende spørsmål om fortid, nåtid og nær fremtid du ikke finner svar på. Et gjentagende mønster av serielle og parallelle negative tanker og følelser som ofte opptar din tid, samt stjeler din energi.»

Rune Brenna 2002

Hva er da forskjellen på bekymringer og grubling? Vel, enkelt sett, er bekymringer klart rettet mot fremtidige hendelser, mens grubling er rettet mot fortid og nåtid, kanskje nær fremtid. Bekymring er terapeutisk sett ofte angstrelatert, mens grubling er depresjonsrelatert.

Hvilken behandling er effektiv mot grubling?

Erfaringene mine er at grubleren selv må «se» sin grubling, forstå de negative konsekvensene samt inneha vilje til å komme ut av mønster i tanker og følelser. Ikke lett å forklare dette heller på en enkel måte, men det kreves til dels hardt arbeid fra den det gjelder å komme ut av grublingen og depresjonen som ofte følger med. Det å kunne «se» sin egen grubling innebærer sammen med terapeuten å belyse de faktiske negative tanker og følelser om seg selv, noe som for mange kan være vondt nok. Spesielt gjelder dette for de som hardnakket hevder att grublingen oppleves som nyttig, selv om helsen og andre rundt sier noe annet. Dette harde arbeidet kan for noen være mer energikrevende enn selve grublingen, og her er noe av forklaringen på tilbakefall.

Noen har behov for kortere behandling, mens andre har mer langvarig perspektiv på prosessen. Videre er det helt klart en sammenheng mellom terapeutens tilstedeværelse i terapirommet, les kvalitet/verktøy/empati, og veisøkers vilje og motivasjon til å få det bedre i livet. Uansett terapiform eller retning, er nok kjemien mellom veisøker og terapeut det alle viktigste for raskeste vei ut av grublingen. Og, det må arbeides for varige resultater.

Ofte arbeider vi i det terapeutiske rom med konsekvenstenkning og drøfter alternative tanker som er mer hensiktsmessige enn grubletankene. Det er slik at det er tanker som fyrer våre følelser, og at det er vesentlig forskjell på tanker og følelser. En negativ tanke vil fyre en negativ følelse, som avgir en negativ handling, som igjen har en negativ konsekvens. Sistnevnte skaper igjen en ny negativ tanke som skaper en ny negativ følelse osv. Dette er selve grunnprosessen og som vedlikeholder den vonde sirkelen. Enkelt sagt arbeider vi med å erstatte negative tanker med mer positive for å oppnå bedre følelse, mer positive handlinger som avgir mer positive konsekvenser.

«Grubling er ikke roten til alt ondt, bare til 90 prosent.»

Sitat ukjent


Håper dette var noe som på en enkel måte skaper refleksjon og undring rundt fenomenet grubling.


Rune Brenna - Kognitiv terapeut mfkt


#change #anxiety