top of page
Søk
  • Forfatterens bildeRune Brenna

Sorg og sorgprosesser før og under pensjonisttilværelsen

Pensjonering er en stor milepæl i livet til mange mennesker, og kan være en tid med både glede og sorg. For mange medarbeidere, kan denne overgangen være ekstra utfordrende på grunn av det faktum at de mister den daglige rutinen og sosiale tilknytningen de har hatt på arbeidsplassen. I denne artikkelen vil vi undersøke sorgprosessene som kan oppstå ved pensjonering, samt hva som kan gjøres for å håndtere disse utfordringene på en effektiv måte.


Det er forsket en del på temaet og det er flere studier som utforsker dette. Dessverre har vi ikke tilgang til klare tall om hvor mange som opplever sorg og sorgprosesser ved pensjonering. Men; vår langvarige erfaring med ledertrening og lederstøtte gjør at vi er meget oppmerksomme ved offboarding av medarbeidere da vi ofte opplever sterke følelser før, under og etter pensjoneringen. Det er å merke seg at de fleste som pensjonerer seg takler denne prosessen på en positiv måte.


Pensjonering kan være en tid med både glede og sorg, og det er viktig å forstå at sorgprosesser ved pensjonering er normale. Det å miste sin daglige rutine og sosiale tilknytning på arbeidsplassen kan føre til følelser av ensomhet, tap av identitet, og bekymringer for økonomisk sikkerhet. Derfor er det viktig å håndtere sorgprosessene på en effektiv måte, slik som å anerkjenne følelsene, fokusere på positivitet, holde seg aktiv, og oppsøke støtte og gode opplevelser. Ved å følge disse anbefalingene kan pensjonister håndtere sorgen og få en god overgang til pensjonisttilværelsen.

Sorg er en normal psykologisk reaksjon på tap, og det å miste sin jobb og sosiale tilknytning på arbeidsplassen kan definitivt være en form for tap. Sorg kan manifestere seg på ulike måter, inkludert følelser av ensomhet, tap av identitet, passivisering og bekymringer for økonomisk sikkerhet. I tillegg kan pensjonister oppleve at de ikke lenger føler seg nyttige eller at deres liv har mening, noe som kan føre til en dyp sorgprosess.


Arbeidsgiver kan forebygge sorgprosesser ved pensjonering

Planlegg en ordentlig avskjed: Gi pensjonerte medarbeidere en ordentlig avskjed med en sosial sammenkomst eller en gave som anerkjenner deres innsats og bidrag til bedriften.

Tilby karriereveiledning: Tilby pensjonerte medarbeidere karriereveiledning for å hjelpe dem med å identifisere muligheter for videre karriere eller arbeid.

Støtte nettverksbygging: Tilby pensjonerte medarbeidere muligheter til å delta i arrangementer eller aktiviteter for å opprettholde sosiale og faglige nettverk også etter pensjoneringen.

Gi muligheter for deltid eller konsulentvirksomhet: Gi pensjonerte medarbeidere muligheter til å fortsette å jobbe på deltid eller som konsulent, hvis dette er ønskelig.

Tilby mentortjenester: Tilby pensjonerte medarbeidere muligheter til å fungere som mentor for yngre medarbeidere, eller tilby dem mentortjenester for å hjelpe dem med å tilpasse seg til pensjonisttilværelsen.

Anerkjenn og verdsett pensjonerte medarbeideres bidrag: Anerkjenn og verdsett bidragene til pensjonerte medarbeidere ved å gi deres historie videre til nye medarbeidere og ved å opprettholde kontakten med dem etter at de har gått av med pensjon.

Hold kontakten: Send julekort, epost eller annet som oppmerksomhet. Invitere den pensjonerte på kick-off, samlinger eller annet. I større virksomheter anbefales pensjonistklubber og tilby de tilgang til eget rom og aktivitetsmuligheter. Delta om mulig i begravelse og anerkjenn den avdødes innsats i organisasjonen.


Ved å gjøre disse tingene kan en god arbeidsgiver bidra til å dempe sorgen og sorgprosessene hos pensjonerte medarbeidere og hjelpe dem med å overvinne overgangen til pensjonisttilværelsen.


Her er 10 råd for selv å håndtere sorgprosesser ved pensjonering.

Anerkjenn og aksepter følelsene dine: Det er viktig å forstå at sorg og tap er normale reaksjoner på pensjonering.

Fokuser på positive muligheter: Se på pensjonering som en mulighet til å starte en ny fase i livet og å fokusere på positive aspekter.

Hold deg aktiv: Fortsett å holde deg fysisk og mentalt aktiv, for eksempel ved å delta i sosiale aktiviteter eller hobbyer.

Oppsøk støtte: Bygg opp et støttende nettverk med venner, familie eller en supportgruppe.

Planlegg en ny rutine: Opprett en ny daglig rutine som inkluderer ting du liker å gjøre og ting du har lyst til å prøve.

Reis og oppdag nye steder: Utforsk verden og oppdag nye steder og kulturer.

Start med frivillighetsarbeid eller engasjer deg i en sak: Bruk tiden din til å hjelpe andre eller engasjer deg i en sak du brenner for.

Fortsett å lære nye ting: Hold hjernen din aktiv ved å lære nye ferdigheter eller ta kurs.

Behandle deg selv med omsorg: Spis sunn mat, trene regelmessig og få nok søvn for å ta vare på kroppen og sinnet ditt.

Aksepter at det tar tid: Vær tålmodig med deg selv og husk at det tar tid å tilpasse seg en ny livsstil. Fokuser på fremgangen du gjør, uansett hvor liten den måtte være.


Hvilken støtte kan en terapeut bidra med?

Terapeutisk støtte kan være nyttig for pensjonerte medarbeidere i sorgprosessen på flere måter:

Bearbeidelse av følelser: En terapeut kan hjelpe pensjonerte medarbeidere med å bearbeide følelser som kan oppstå ved overgangen til pensjonisttilværelsen, for eksempel tap, usikkerhet, ensomhet eller bekymringer for fremtiden.

Tilpasning til endringer: En terapeut kan bidra til å hjelpe pensjonerte medarbeidere med å tilpasse seg de mange endringene som pensjonisttilværelsen medfører, inkludert endringer i daglig rutine, rolle og sosiale relasjoner.

Utvikling av coping-strategier: En terapeut kan hjelpe pensjonerte medarbeidere med å utvikle coping-strategier for å håndtere stress og utfordringer som kan oppstå i denne overgangen.

Tilbakeblikk og refleksjon: En terapeut kan hjelpe pensjonerte medarbeidere med å se tilbake på sin lange karriere og reflektere over oppnådde mål og fremtidige planer for livet.

Støtte i å utforske nye interesser: En terapeut kan hjelpe pensjonerte medarbeidere med å utforske nye interesser og aktiviteter for å forbli sosialt, faglig og personlig engasjert.


I tillegg kan terapeutisk støtte bidra til å forbedre pensjonistenes generelle velvære og livskvalitet, noe som igjen kan føre til økt tilfredshet med pensjonisttilværelsen.


Hva kan familien til den pensjonerte bidra med?

Familien til den pensjonerte spiller en viktig rolle i å støtte dem gjennom sorgprosessen ved overgangen til pensjonisttilværelsen. Her er noen tips for hvordan familien kan forholde seg til denne prosessen:

Vær tilstede og lytt: Vær til stede for den pensjonerte og vær villig til å lytte til deres tanker og følelser uten å dømme eller prøve å "fikse" situasjonen.

Aksepter endringer: Familien bør akseptere at pensjonerte medarbeidere vil gjennomgå endringer og at dette kan ta tid.

Oppmuntre til nye aktiviteter: Oppmuntre den pensjonerte til å utforske nye interesser og aktiviteter for å holde seg sosialt, faglig og personlig engasjert.

Vær en støttespiller: Tilby støtte og oppmuntring til den pensjonerte mens de tilpasser seg til pensjonisttilværelsen.

Respekter deres prosess: Respekter den pensjonerte sorgprosess og la dem ta den tiden de trenger for å bearbeide følelsene sine.

Fortsett å inkludere: Fortsett å inkludere den pensjonerte i familieaktiviteter og arrangementer, selv om deres rolle og plass kan være endret.


Ved å være en støttende og forståelsesfull støttespiller, kan familien bidra til å dempe sorgen og sorgprosessen for den pensjonerte.


Hva sier teoriene om sorgprosesser?

Kübler-Ross modellen, også kjent som "stadiene i sorg", er en teori om hvordan mennesker reagerer på døden og andre livsendrende hendelser. Modellen ble utviklet av den sveitsiske psykiateren Elisabeth Kübler-Ross i 1969 og er siden blitt kjent over hele verden.

Modellen beskriver fem stadier av sorg:

1. Benektelse: I denne fasen nekter personen å akseptere virkeligheten av tapet. De kan føle seg sjokkerte, forvirret, eller prøve å ignorere følelsene sine.

2. Sinne: Personen kan føle seg sint på seg selv, på situasjonen, eller på andre. De kan også føle seg utnyttet eller urettferdig behandlet.

3. Forhandling: I denne fasen prøver personen å finne en løsning eller en måte å endre situasjonen på. De kan prøve å komme til en avtale med høyere makter eller tenke på "hva om" -scenarier.

4. Depresjon: Personen kan føle seg nedstemt, ensom, og utmattet. De kan ha problemer med å sove, spise, og utføre daglige gjøremål.

5. Aksept: Til slutt aksepterer personen virkeligheten av tapet. De kan fortsatt ha smertefulle følelser, men de har lært å leve med dem og bevege seg videre.


Det er viktig å merke seg at ikke alle mennesker vil gå gjennom alle stadiene, eller gjøre det i denne rekkefølgen. Noen kan gå frem og tilbake mellom stadiene, mens andre kan hoppe over noen av dem helt. Sorgprosessen er unik for hver person, og tidsrammen kan variere fra uker til år. Kübler-Ross modellen har vært nyttig for å forstå og støtte mennesker som går gjennom sorg og andre livsendrende hendelser. Modellen gir en ramme for å anerkjenne og identifisere følelsene som ofte oppstår i en sorgprosess, og hjelper personer med å føle seg mindre alene i deres opplevelse.


Om hva ventesorg og forskuttert sorg er

Ventesorg refererer til sorg som oppleves på grunn av en forventet eller antatt tap i fremtiden. Det kan omfatte sorg over forestående endringer i livet, som for eksempel pensjonering, tap av helse, eller nære relasjoner som nærmer seg døden. Ventesorg kan også omfatte bekymringer om fremtiden og frykt for hva som vil skje når tapet faktisk skjer.


Forskuttert sorg, på den annen side, refererer til sorg som oppleves før et faktisk tap har skjedd. Det kan omfatte sorg over en kronisk sykdom, eller frykt for å miste en kjær person som har en alvorlig sykdom. Forskuttert sorg kan føre til en følelse av tap eller avskjed før det faktisk skjer, noe som kan gjøre det mer utfordrende å takle det endelige tapet når det faktisk skjer. Så, både ventesorg og forskuttert sorg beskriver sorg som oppleves før et faktisk tap, men de fokuserer på forskjellige typer tap og de følelsene som er knyttet til dem. Begge typer sorg kan være svært utfordrende og kreve tid og støtte for å bearbeides.



Rune Brenna – kognitiv terapeut mnfkt


Merknad: Vi har valgt å benytte oss av et bredt spekter av fagfolk, inkludert kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere og andre på språkvask for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid.

0 kommentarer
bottom of page