top of page
Søk

Sorg og sorgprosesser ved pensjonering? En helhetlig tilnærming for arbeidsgivere, medarbeidere og familier

  • Forfatterens bilde: Rune Brenna
    Rune Brenna
  • 12. feb. 2023
  • 6 min lesing

Oppdatert: 5. juli

Av Rune Brenna – kognitiv atferdsterapeut mnfkt/lederutvikler 2022


Innledning

Pensjonering representerer en av livets mest betydningsfulle overganger og kan utløse komplekse sorgprosesser hos mange medarbeidere. Tapet av daglige rutiner, sosiale relasjoner og yrkesidentitet kan føre til følelser av ensomhet, identitetskrise og bekymringer for fremtiden. Internasjonal forskning viser at pensjonering må forstås som en overgangsperiode snarere enn en enkelt hendelse, og at tilpasningen varierer betydelig mellom individer (Wang & Shultz, 2010; Shultz & Wang, 2011). Denne artikkelen presenterer en evidensbasert tilnærming til forståelse og håndtering av sorgprosesser ved pensjonering, basert på nordisk og internasjonal forskning, med praktiske anbefalinger for alle involverte parter.


Det er verdt å merke seg at vi oftere opplever å bli kontaktet av HR og ledere om å bistå med etablering av etiske og bærekraftige rutiner for offboarding av pensjonister. Forklaringen er ofte at "-dette hadde vi ikke tenkt på".


Teoretisk bakgrunn

Sorg som psykologisk fenomen

Sorg er en naturlig psykologisk reaksjon på tap og endringer. Ved pensjonering kan medarbeidere oppleve multiple tap samtidig: tapet av yrkesrolle, sosiale nettverk, daglige rutiner og følelsen av å være nyttig. Disse tapene kan manifestere seg gjennom ulike symptomer og reaksjoner. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anerkjent at sorgens alvorligste konsekvenser kan utvikle seg til Prolonged Grief Disorder (Komplisert sorg) i det internasjonale diagnosesystemet ICD-11 (Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, 2018).


Kontinuitetsteori og pensjonering

Atchleys kontinuitetsteori (Atchley, 1989) fremhever at eldre voksne forsøker å opprettholde eksisterende interne og eksterne strukturer ved å bruke strategier knyttet til tidligere erfaringer (Wang & Shultz, 2010). Kontinuitetsteorien antar at mennesker streber etter å opprettholde kontinuitet gjennom livet, og at vellykket aldring betyr å opprettholde ens indre (f.eks. preferanser, ferdigheter) og ytre (f.eks. aktiviteter) karakteristika. Forskning viser at denne teorien er mer anvendelig enn identitetskriseteorien for å forklare forholdet mellom pensjonering og deltakelse i fritidsaktiviteter (Atchley, 1971).


Kübler-Ross modellen

Elisabeth Kübler-Ross' femtrinnsprosess gir en nyttig ramme for å forstå sorgprosesser ved pensjonering:

  1. Benektelse: Vanskeligheter med å akseptere at arbeidslivet er over

  2. Sinne: Frustrasjon over å måtte slutte eller føle seg "skjøvet ut"

  3. Forhandling: Forsøk på å finne alternative løsninger eller utsette pensjoneringen

  4. Depresjon: Følelser av tomhet, meningsløshet og tap av livskvalitet

  5. Aksept: Gradvis tilpasning til den nye livssituasjonen


Det er viktig å merke seg at ikke alle gjennomgår alle stadiene, og prosessen er ikke lineær. Individer kan bevege seg frem og tilbake mellom stadiene.


Ventesorg og forskuttert sorg

Ventesorg oppstår ved forventning om et kommende tap. Mange medarbeidere begynner å sørge over karriereavslutning måneder eller år før pensjonering.

Forskuttert sorg refererer til sorg som oppleves før det faktiske tapet inntreffer, ofte knyttet til bevisstheten om at arbeidslivet nærmer seg slutten.


Nordisk pensjonsforskning

Nordisk forskning viser at pensjonering som prosess må forstås som en overgangsperiode snarere enn en binær hendelse (Shultz & Wang, 2011). Norsk forskning på pensjonerings-forventninger viser at pensjonering har blitt en hovedfase i livet for de fleste i industrialiserte land. De tre nordiske landene Sverige, Finland og Danmark har ledet verden i å utvikle nye, tilsynelatende varige pensjonsløsninger for å håndtere økt levealder.


Arbeidsgiverens rolle: Strukturert offboarding

Strategiske komponenter

Kunnskapsoverføring og kompetansebevaring

  • Implementere systematiske prosedyrer for overføring av kritisk kunnskap

  • Etablere mentorordninger mellom erfarne og nye medarbeidere

  • Dokumentere arbeidsprosesser og beste praksis


Opprettholdelse av organisasjonskultur

  • Anerkjenne pensjonistenes bidrag til organisasjonens verdier og kultur

  • Arrangere passende avskjedsseremonier

  • Samarbeide med tillitspersoner og andre organisasjoner

  • Sikre at organisasjonshistorie og kunnskap bevares


Omdømmebygging

  • Demonstrere respekt og verdighet i offboarding-prosessen

  • Skape positive ambassadører for organisasjonen

  • Styrke lojalitet blant nåværende medarbeidere


Praktiske tiltak for sorgforebygging

  1. Strukturert avskjedsprosess

    • Planlegge meningsfulle avskjedsarrangementer

    • Presentere symbolske gaver som anerkjenner medarbeiderens bidrag

    • Tilby mulighet for gradvis nedtrapping

  2. Kontinuerlig kontakt

    • Opprettholde forbindelse gjennom julekort, nyhetsbrev og invitasjoner

    • Etablere pensjonistklubber i større organisasjoner

    • Tilby tilgang til bedriftsfasiliteter og sosiale arrangementer

  3. Fleksible arbeidsordninger

    • Tilby deltidsstillinger eller konsulentoppdrag

    • Skape muligheter for mentorvirksomhet

    • Utvikle emeritus-programmer for spesielt verdifulle medarbeidere

  4. Støttetjenester

    • Tilby karriereveiledning og pensjonsplanlegging

    • Arrangere informasjonsmøter om pensjonisttilværelsen

    • Koble medarbeidere med profesjonell rådgivning ved behov, eksempelvis BHT


Individuelle mestringsstrategier for den som pensjoneres

Selvhjelpsverktøy

  1. Emosjonell aksept

    • Anerkjenne at sorg er en naturlig del av overgangen

    • Tillate seg å oppleve og uttrykke følelser

    • Søke professionell hjelp ved behov

  2. Strukturert planlegging

    • Utvikle nye daglige rutiner og aktiviteter

    • Identifisere meningsfulle prosjekter og interesser

    • Sette realistiske mål for pensjonisttilværelsen

  3. Sosial tilknytning

    • Opprettholde og utvikle sosiale nettverk

    • Engasjere seg i frivillighetsarbeid eller samfunnsarbeid

    • Delta i aktiviteter som fremmer sosial kontakt

  4. Personlig utvikling

    • Utforske nye interesser og hobbyer

    • Fortsette læring gjennom kurs og aktiviteter

    • Opprettholde fysisk og mental helse


Terapeutisk støtte

Profesjonell terapeutisk bistand kan tilby betydelig hjelp i pensjoneringsovergangen. Forskning viser at terapeutiske intervensjoner kan være effektive for å håndtere sorgprosesser og tilpasningsutfordringer (Lind, 2019). Terapeutisk støtte kan tilby:


  • Emosjonell bearbeiding: Hjelp til å håndtere komplekse følelser og sorgprosesser

  • Tilpasningsstrategier: Utvikling av personlige mestringsverktøy basert på kontinuitetsteori

  • Identitetsarbeid: Støtte i å redefinere selvoppfatning utover yrkesrollen

  • Fremtidsplanlegging: Veiledning i å sette mål for pensjonisttilværelsen


Wang og Shultz (2010) fremhever at tilpasning til pensjonering påvirkes av faktorer på makronivå (normer, pensjonssystemer), organisasjonsnivå, jobbnivå og husholdningsnivå. Dette understreker behovet for en helhetlig tilnærming i terapeutisk arbeid.


Familiestøtte og nære relasjoner

Familiemedlemmer kan bidra betydelig til en vellykket overgang:

  1. Aktiv lytting: Tilby emosjonell støtte uten å forsøke å "fikse" situasjonen

  2. Tålmodighet: Respektere at tilpasningsprosessen tar tid

  3. Inkludering: Fortsette å involvere pensjonisten i familieaktiviteter

  4. Oppmuntring: Støtte utforsking av nye interesser og aktiviteter


Praktiske tiltak

  • Planlegge felles aktiviteter som gir mening og glede

  • Respektere pensjonistens behov for autonomi og selvstendighet

  • Tilby praktisk støtte når det er ønskelig

  • Anerkjenne at rollendringer i familien kan være utfordrende


Juridiske og administrative aspekter

Arbeidsgiverens forpliktelser

  • Sikre korrekt håndtering av pensjonsrettigheter

  • Gjennomføre nødvendige sluttoppgjør

  • Tilby veiledning om pensjonsplanlegging

  • Opprettholde konfidensialitet og integritet i prosessen


Dokumentasjon og oppfølging

  • Etablere klare skriftlige prosedyrer for offboarding

  • Dokumentere kunnskapsoverføring før sluttdatoen

  • Sikre etisk og juridisk prosess og samsvar med rettigheter/plikter

  • Opprettholde kontakt som avtalt


Konklusjon

Eventuelle sorgreaksjoner/sorgprosesser ved pensjonering er en naturlig del av livets overganger som krever forståelse, respekt og proaktiv håndtering. Nordisk og internasjonal forskning viser at pensjonering er en kompleks overgangsperiode som påvirkes av multiple faktorer på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå (Wang & Shultz, 2010; Nordheim, 2023). Kontinuitetsteorien (Atchley, 1989) gir verdifull innsikt i hvordan individer kan opprettholde identitet og velvære gjennom overgangen ved å bygge på eksisterende ressurser og erfaringer.


Gjennom strukturert offboarding, individuelle mestringsstrategier og familiestøtte kan denne utfordrende perioden transformeres til en meningsfull overgang til livets neste fase. Nordiske land har ledet an i utviklingen av innovative pensjonsløsninger som kan fungere som modell for andre land (Nordheim, 2023).


Organisasjoner som investerer i sine medarbeideres pensjoneringsopptakt bygger ikke bare omdømme, men bidrar også til samfunnets samlede velvære. Samtidig må individer ta ansvar for egen tilpasning og søke støtte når det trengs. Forskning fra nordiske land viser at kjønns- og kulturelle faktorer også spiller en rolle i pensjoneringsforventninger og tilpasning.

Ved å kombinere teoretisk kunnskap med praktiske tiltak kan vi skape en kultur der pensjonering blir en feiring av oppnådde mål snarere enn bare et tap av det som var.


Videre forskning bør fokusere på å forstå hvordan forskjellige grupper opplever pensjonsovergangen og hvilke intervensjoner som er mest effektive for ulike populasjoner.


Referanser

  • Atchley, R. C. (1971). Retirement and leisure participation: Continuity or crisis? The Gerontologist, 11(1), 13-17.

  • Atchley, R. C. (1989). A continuity theory of normal aging. The Gerontologist, 29(2), 183-190.

  • Lind, R. (2019). Kan det finnes kime til livsmot i forskningssamtaler med etterlatte pårørende, der sorg danner bakteppe? Nordisk tidsskrift for helseforskning, 15(2), 13.

  • Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. (2018). Den fastlåste sorgen – nå en diagnose. Universitetet i Oslo.

  • Nordheim, F. (2023). Regulating the retirement age—Lessons from Nordic pension policy approaches. Regulation & Governance, 17(3), 475-492.

  • Shultz, K. S., & Wang, M. (2011). Psychological perspectives on the changing nature of retirement. American Psychologist, 66(3), 170-179.

  • Wang, M., & Shultz, K. S. (2010). Employee retirement: A review and recommendations for future investigation. Journal of Management, 36(1), 172-206.



Denne artikkelen er basert på etablert psykologisk teori og praksis innen organisasjonspsykologi og sorgarbeide. For individuell veiledning anbefales kontakt med kvalifiserte fagpersoner.


ree

Rune Brenna – kognitiv atferdsterapeut mnfkt 2022


Merknad: Vi velger å benytte oss av et bredt spekter av kilder, fagfolk, KI - kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere eller andre på språkvask. Dette for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Vi velger også å bedrive folkeopplysning - snakk så folk skjønner det. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid og en æressak. Og ikke enkelt....

 
 
 

Kommentarer

Akutt lederstøtte kan beskrives som en umiddelbar og proaktiv tilnærming til å bistå ledere og organisasjoner i situasjoner der de blir utsatt for uventede og plutselige hendelser. Dette inkluderer situasjoner som kriser, katastrofer, katastrofale hendelser eller andre uforutsette omstendigheter. Formålet med akutt lederstøtte er å gi ledere den nødvendige støtten og ressursene de trenger for å håndtere situasjonen på en effektiv og profesjonell måte. Dette kan omfatte rådgivning, oppfølging, krisepsykologisk støtte, kommunikasjonsstøtte og lignende. En viktig del av akutt lederstøtte er å gi ledere en plattform for å uttrykke sine tanker og bekymringer, samt å hjelpe dem med å lage en handlingsplan for å håndtere situasjonen. Det er også viktig å støtte ledere i å vurdere og håndtere konsekvensene av situasjonen, inkludert sårbare grupper, økonomisk tap eller personskade.

​

Akutt lederstøtte kan være tilgjengelig 24/7 og skal være tilpasset den unike situasjonen og behovene til lederen eller organisasjonen. Dette kan omfatte både individuelle og teambaserte tilnærminger, avhengig av omfanget og alvoret av situasjonen.

 

En krise kan defineres som en situasjon eller hendelse som representerer en alvorlig trussel eller utfordring for en organisasjon, en gruppe eller en person, og som krever rask og effektiv respons for å løse eller minimalisere negative virkninger. Kriser kan oppstå på grunn av interne eller eksterne faktorer, som naturkatastrofer, tekniske feil, økonomiske nedgangstider, sikkerhetsbrudd eller negative medieoppslag.

​

Kriser kan føre til alvorlige konsekvenser, som tap av omdømme, økonomisk tap, personskade eller til og med død. Derfor er det viktig å ha en plan for krisehåndtering på plass, inkludert en plan for å vurdere situasjoner, kommunisere med relevante parter og gjennomføre tiltak for å løse krisen. Det er også viktig å forstå at kriser kan være unike og kan kreve tilpasset respons. Ledere og organisasjoner må derfor være forberedt på å tenke kreativt og raskt for å håndtere kriser på en profesjonell måte.

​

Krysspress viser til en situasjon der en person opplever konflikt og stress som følge av å være trukket i ulike retninger av ulike krav og forventninger fra ulike områder i livet. Det kan være krav og forventninger fra jobb, familie, venner, samfunn, og andre områder som kolliderer og skaper stress. Krysspress kan føre til at en person føler seg splittet og ukomfortabel, og det kan ha negative virkninger på både psykisk og fysisk helse. Det kan forårsake utbrenthet, angst og depresjon, og også føre til økt risiko for sykdom og fysiske helseproblemer. For å håndtere krysspress, er det viktig å først identifisere de ulike kravene og forventningene som påvirker en, og deretter vurdere hvor viktige de er. Deretter kan en prøve å tilpasse forventningene eller finne måter å balansere kravene på en måte som reduserer stresset. Dette kan inkludere å sette grenser, prioritere oppgaver, eller søke støtte fra venner eller profesjonell hjelp. Frustrasjon er en følelse av å bli hindret i å oppnå et mål eller en ønsket situasjon, noe som kan føre til sinne, irritasjon eller oppgitthet. Frustrasjon kan være forårsaket av ytre faktorer, som tekniske feil eller forsinkelser, eller interne faktorer, som personlige bekymringer eller begrensninger.

​

Akutt lederstøtte kan være svært nyttig i forbindelse med flere hendelser eller tilstander:

  • Ledere som opplever å bli hemmet i vekst og utvikling i sitt arbeid på grunn av personlige endringskriser.

  • Operative ledere som frustreres av motgang, nullgang eller stillstand og er i fare for sykemelding.

  • Individer og grupper som akutt rammes av kriser, sorgprosesser og organisatoriske endringer.

  • Lederbistand i tverrfaglige konflikter og fastlåste samarbeidsproblemer.

  • Nøkkelpersoner i bedriften med helsemessige belastninger, sammensatte lidelser eller akutt alvorlig sykdom med usikre jobbprognoser.

  • Individer og grupper under nedbemanning, arbeidsledighet, fristilling og større yrkesfaglige utfordringer.

  • Ledere under prosesser for å skape ny energi i fastkjørte team og prosjektgrupper.

  • Ledere under sterkt prestasjonspress og komplisert krysspress.

  • Ledere når endringens vind blåser, og tiden er svært knapp for raske og kloke beslutninger.

​

​

Sammendrag: Akutt lederstøtte er en umiddelbar og proaktiv tilnærming til å bistå ledere i situasjoner der de står overfor uventede og plutselige hendelser. Dette inkluderer støtte med rådgivning, oppfølging, krisepsykologisk støtte og lignende, samt en plattform for å håndtere situasjonen på en effektiv og profesjonell måte.

bottom of page