Traumesensitiv beredskap i organisasjoner

Traumer og kriser kan påvirke organisasjoner på mange måter, fra naturskader og ulykker til konflikter, alvorlig sykdom, dødsfall og pandemier. For å håndtere slike situasjoner effektivt, har begrepet "traumesensitiv beredskap" blitt stadig viktigere. Dette innebærer en helhetlig tilnærming til beredskap som tar hensyn til de psykologiske og emosjonelle behovene til de berørte individene. I denne artikkelen, opprinnelig fra fra 2016, skal vi utforske hva traumesensitiv beredskap er, hvorfor det er viktig, og hvordan organisasjoner kan forberede seg og trene på dette.

Traumesensitiv beredskap viser til organisasjoners evne til å forstå, anerkjenne og håndtere traumer og stressreaksjoner hos de som er berørt av kriser eller traumatiske hendelser. Dette konseptet bygger på prinsippene og internasjonale erfaringer om hvordan traumatiske opplevelser kan ha langvarige og emosjonelt dype konsekvenser for enkeltpersoner, grupper av individer og samfunn, og at private og offentlige organisasjoner har en viktig rolle å spille i å støtte gjenopprettingen.

Hvordan defineres traumer? Noen interessante vinklinger til refleksjon:

Psykologisk definisjon: Et traume er en intens psykologisk reaksjon på en hendelse som oppleves som overveldende eller truende for en persons fysiske eller emosjonelle integritet. Denne responsen kan føre til langvarige mentale helseplager, inkludert posttraumatisk stresslidelse (PTSD), (American Psychological Association, 2023).

Biologisk definisjon: Traume refererer til en fysisk eller psykisk belastning som overstimulerer kroppens stressresponssystem, og kan føre til forstyrrelser i hjernefunksjon og hormonbalanse (Van der Kolk, 2014).

Sosial og kontekstuell definisjon: Et traume er en individuell eller kollektiv erfaring som oppstår når en person eller gruppe møter situasjoner som bryter med grunnleggende forventninger om trygghet, relasjoner og stabilitet (Herman, 1992).

Somatisk definisjon: Fra et somatisk perspektiv er traume en fysisk og emosjonell reaksjon lagret i kroppen, der kroppens sensoriske og motoriske systemer blir påvirket, selv etter at den truende hendelsen er over (Levine, 1997).

Diagnostisk definisjon: Innenfor det diagnostiske rammeverket i DSM-5 defineres traume som en eksponering for en faktisk eller trussel om død, alvorlig skade eller seksuell vold, enten direkte, gjennom vitneerfaringer, eller ved indirekte eksponering gjennom andre (American Psychiatric Association, 2013).

Hvorfor er traumesensitiv beredskap viktig? Det er flere grunner til dette:

Reduserer langvarige skadevirkninger: Traumer kan føre til langvarige psykiske og fysiske helseproblemer hvis de ikke blir håndtert riktig. Traumesensitiv beredskap kan bidra til å minimere disse skadevirkningene ved å gi tidlig støtte og omsorg.

Øker organisasjoners resiliens: Organisasjoner som har iverksatt traumesensitiv beredskap er bedre rustet til å takle kriser, da de er mer i stand til å opprettholde stabilitet og effektivitet i arbeidsmiljøet. Det viser seg også at disse organisasjonene takler andre kriser også på en overveiende bedre måte, eksempelvis finansielle, offentlige og tekniske kriser.

Fremmer medarbeideres trivsel: Å vise omsorg for ansattes traumatiske opplevelser bidrar til en følelse av trygghet og støtte, noe som igjen kan øke ansattes trivsel og produktivitet. Dette knyttes innenfor forskningen ofte til fagbegrepet psykologisk trygghet.

For å forberede seg på traumesensitiv beredskap, må organisasjoner ta flere kloke grep. Dette inkluderer å skape en kultur for støtte, utarbeide klare retningslinjer og prosedyrer, gi opplæring og kompetanseutvikling til ansatte og ledelse, samt organisere simuleringer og øvelser for å trene på beredskapsrespons. Simulering og øvelser kan hjelpe med å bygge kompetanse og selvtillit blant ansatte, mens opplæring i grunnleggende psykologisk førstehjelp kan gi involverte ferdigheter til å gi umiddelbar støtte til kolleger i krise. Evaluering og tilbakemelding etter hendelser og øvelser er viktig for kontinuerlig forbedring av beredskapsresponsen. Samlet sett er med andre ord traumesensitiv beredskap en svært viktig komponent i organisasjoners evne til å håndtere traumer og kriser på en måte som ivaretar ansattes velvære og organisatorisk resiliens.

Mestring og håndtering av traumer, kriser og ulykker er en reell og stor utfordring som organisasjoner kan støte på. Dessverre erfarer vi at noen organisasjoner ha problemer med å takle disse situasjonene på en effektiv måte, og at det er flere grunner til dette. For det første kan mangel på bevissthet være et sentralt problem. Noen organisasjoner undervurderer potensialet for traumer og kriser i arbeidsmiljøet og prioriterer derfor ikke nødvendig forberedelse og trening. Dette fører til at de står relativt uforberedt når en krise inntreffer og følgelig opplever affektive vurderinger og beslutninger, istedenfor de nyttige rasjonelle.

Opplæring er også avgjørende, og organisasjoner som ikke har investert tilstrekkelig tid og ressurser i å trene ansatte på hvordan man gjenkjenner og håndterer traumer, vil ofte slite med å reagere på en empatisk og nyttig måte. Bedriftskulturen spiller også en rolle. Hvis organisasjonen har en kultur som setter høyt fokus på resultater og inntjening over de ansattes velvære, eller ikke oppmuntrer til åpenhet og støtte, kan det være vanskelig å håndtere traumatiske hendelser.

Mangel på ressurser, både økonomiske og menneskelige, er en annen faktor som kan begrense organisasjoners evne til å håndtere traumer og kriser. Dette kan føre til underbemanning og manglende tilgang til profesjonelle tjenester. Holdninger og prioriteringer fra ledelsen spiller også en avgjørende rolle. Hvis ledelsen ikke ser på traumesensitiv beredskap som viktig eller ikke tar ansattes trivsel på alvor, vil det være vanskelig å implementere effektive tiltak. Noen organisasjoner kan også unngå å evaluere og revidere beredskapsrutinene etter hendelser eller øvelser, noe som hindrer læring og forbedring. Manglende tilpasningsevne er en annen utfordring. Organisasjoner som er motvillige til å tilpasse seg endringer og ny innsikt, vil ofte ikke kunne implementere nyere, mer effektive tilnærminger til traumesensitiv beredskap.

Det er også viktig å påpeke at kortsiktig tankegang og taktisk geriljavirksomhet i markedet kan være en begrensning. Organisasjoner som primært fokuserer på salg, omsetning og kortsiktig lønnsomhet, kan forsømme langsiktige investeringer i ansattes trivsel og beredskap. Dette kan føre til stor sårbarhet når kriser oppstår. I sum kan utfordringer knyttet til bevissthet, opplæring, kultur, ressurser, ledelse, evaluering og tilpasningsevne bidra til at noen organisasjoner ikke mestrer og takler traumer, kriser og ulykker på en tilfredsstillende måte. Det er derfor viktig å identifisere og håndtere disse hindringene for å styrke organisasjonens beredskapsevne.

Hva sier internasjonal forskning og studier?

Internasjonal forskning og studier om traumesensitiv beredskap har økt betydelig i de siste årene som følge av økende erkjennelse av viktigheten av å håndtere traumer og kriser på en sensitiv og effektiv måte. Her er noen generelle viktige funn og perspektiver fra internasjonal forskning om traumesensitiv beredskap:

Viktigheten av traumesensitiv tilnærming: Internasjonal forskning understreker viktigheten av å utvikle organisatoriske kulturer som er sensitive overfor traumer. Studier peker på at en traumesensitiv tilnærming bidrar til å skape trygghet, fremme gjenoppretting og forhindre videre skade (Harris & Fallot, 2001).

Traumesensitiv opplæring: Studier viser at opplæring av ansatte i traumesensitivitet er avgjørende. Dette inkluderer å lære fagfolk hvordan man gjenkjenner traumerelaterte symptomer, gir støtte og tilpasser behandling eller hjelpetiltak til individuelle behov (Ford & Russo, 2006).

Kjønnsaspekter: Internasjonal forskning har også belyst viktige kjønnsaspekter ved traumesensitiv beredskap. Studier peker på at kvinner og menn kan reagere ulikt på traumer, og at det er nødvendig med en kjønnssensitiv tilnærming for å møte individuelle behov (Johnson & Thompson, 2008).

Evaluering av effektivitet: Forskning har også fokusert på å evaluere effektiviteten av traumesensitiv beredskap. Dette inkluderer måling av symptomlindring, økt funksjonsevne og redusert risiko for re-traumatisering (Herman, 1992).

Traumesensitiv ledelse: Internasjonale studier har identifisert viktigheten av traumesensitiv ledelse. Dette innebærer at ledere på alle nivåer av organisasjonen må være opplært og bevisste på traumatiske reaksjoner, og de må kunne støtte sine ansatte gjennom kriser (Bloom, 2010).

Kontinuerlig forbedring: Traumesensitiv beredskap er en kontinuerlig og levende prosess. Internasjonal forskning understreker at organisasjoner må være villige til å tilpasse seg endringer og stadig forbedre sine rutiner og tilnærminger (Elliott, Bjelajac, Fallot, Markoff, & Reed, 2005).

Konklusjonene er klare; forskning og studier viser at traumesensitiv beredskap i organisasjoner er helt avgjørende for å håndtere traumer, kriser og ulykker på en effektiv måte. Dette innebærer å forstå, anerkjenne og håndtere traumer og stressreaksjoner hos de som er berørt av slike hendelser (Allen & Brymer, 2018). Det er viktig å merke seg at det er et kontinuerlig felt med stadig utvikling av beste praksis og ny forskning. Derfor er det lurt å se etter de nyeste studiene og forskningsartiklene for å få en fullstendig oversikt over temaet.

Hvordan bygge gode og trygge rutiner for traumebevisst beredskap?

Å bygge gjennomførbare, gode og trygge rutiner for å ivareta de involverte i kriser og traumer er en viktig del av traumesensitiv beredskap. Her er noen tips til noen trinn for å opprette slike rutiner:

Forståelse av traumatiske reaksjoner: Først og fremst er det nødvendig å forstå hvordan mennesker reagerer på traumatiske hendelser. Dette inkluderer å være kjent med vanlige reaksjoner som sjokk, sinne, sorg, frykt og forvirring. Jo mer organisasjonen vet om de typiske følelsesmessige og psykologiske reaksjonene, jo bedre kan den tilpasse sine rutiner.

Utarbeide klare retningslinjer: Organisasjoner bør utarbeide klare og omfattende retningslinjer for håndtering av kriser og traumer. Disse retningslinjene bør dekke ulike aspekter av responsen, inkludert hvordan man informerer ansatte, gir psykososial støtte, og gir tilgang til profesjonell hjelp nå det er nødvendig.

Opplæring og bevissthet: Det er avgjørende å sørge for at alle ansatte og ledere er godt opplært og bevisst på organisasjonens traumesensitive beredskap. Dette kan inkludere å tilby opplæring i empati, kommunikasjonsevner og psykologisk førstehjelp.

Fremme en kultur for støtte: En organisasjons kultur er avgjørende for å ivareta de involverte i traumer. Det er viktig å oppmuntre til åpenhet om traumatiske hendelser, oppfordre til å søke hjelp når nødvendig, og vise omsorg for ansattes velvære.

Inkluder ansatte i utviklingen: Involver ansatte i utviklingen av beredskapsrutiner. Dette kan bidra til å sikre at retningslinjene er relevante og realistiske, og at de tar hensyn til de unike behovene til organisasjonens medlemmer.

Evaluering og tilbakemelding: Etter at beredskapsrutinene er satt i gang, bør organisasjonen jevnlig evaluere og revidere dem basert på tilbakemeldinger og erfaringer fra reelle hendelser eller øvelser. Dette sikrer at rutinene er oppdaterte og effektive.

Psykologisk førstehjelp: Opplæring i grunnleggende psykologisk førstehjelp er en viktig del av rutinene. Dette innebærer å lære ansatte hvordan de kan gi umiddelbar støtte til kolleger i krise, inkludert å lytte aktivt, validere følelser og tilby praktisk hjelp.

Profesjonell hjelp og ressurser: Organisasjoner bør ha klare protokoller for å tilby profesjonell hjelp når det er nødvendig. Dette kan inkludere tilgang til psykologer, terapeuter eller kriseteam som kan bistå med mer omfattende støtte.

Kommunikasjon: Effektiv kommunikasjon er avgjørende. Organisasjoner bør ha planer for å informere ansatte om kritiske hendelser på en sensitiv og tydelig måte.

Etikk og personvern: Rutinene bør også inkludere retningslinjer for etikk og personvern for å beskytte de involverte i traumer og deres rettigheter. Opprettelse av gode og trygge rutiner for å ivareta de involverte i kriser og traumer er en kontinuerlig prosess. Det krever innsats, opplæring, evaluering og tilpasning for å sikre at organisasjonen er i stand til å støtte sine ansatte og medlemmer på best mulig måte gjennom vanskelige tider.

Hvorfor og hvor ofte trene på traumer og kriser?

Trening på traumesensitiv beredskap er av avgjørende betydning for norske organisasjoner, uavhengig av størrelse. Denne praksisen bør være en integrert del av organisasjonenes kultur og beredskapsplaner. Å anbefale operativ trening på traumebevisst beredskap tre ganger i året for organisasjoner med fem ansatte eller flere er basert på flere viktige grunner:

Kontinuerlig forberedelse: Traumer og kriser kan inntreffe når som helst, og organisasjoner må være kontinuerlig forberedt. Ved å gjennomføre treninger regelmessig, kan ansatte og ledelse øke sin beredskapskompetanse og holde seg oppdatert på beste praksis.

Styrking av kompetanse: Gjentatt trening gir ansatte muligheten til å styrke sine ferdigheter i håndtering av traumer og kriser. Dette inkluderer å gjenkjenne traumatiske reaksjoner, kommunisere empatisk, tilby støtte og koordinere beredskapsresponsen.

Sikre riktig beredskap: Trening tre ganger i året sikrer at organisasjonen alltid har ansatte som er klare til å håndtere traumer. Dette er spesielt viktig for organisasjoner der ansatte kan skifte stillinger eller der nye medlemmer blir introdusert i teamet.

Fremme en traumesensitiv kultur: Hyppig trening sender et sterkt signal om organisasjonens forpliktelse til ansattes velvære og beredskap. Det fremmer også en kultur der det er akseptabelt å snakke om traumer og søke hjelp når nødvendig.

For å sikre at trening på traumesensitiv beredskap er effektiv, er tydelig ledelse avgjørende. Ledere må engasjere seg aktivt i treningene, vise vei med sitt eget eksempel og demonstrere forpliktelse til beredskap og omsorg for ansattes velvære. De må også kommunisere klart og tydelig om organisasjonens beredskapsplaner og retningslinjer.

Når det gjelder selve treningen, anbefales en kombinasjon av ferdighetstrening og mengdetrening, både via table-top trening og operativ trening. Ferdighetstrening fokuserer på å utvikle spesifikke ferdigheter og kompetanse, for eksempel hvordan man gir psykologisk førstehjelp eller kommuniserer med traumatiserte personer. Dette gir ansatte de nødvendige verktøyene for å håndtere situasjonen på en effektiv måte. Mengdetrening, derimot, innebærer simuleringer og øvelser som etterligner reelle situasjoner. Dette gir ansatte muligheten til å praktisere ferdighetene sine i en trygg, kontrollert setting. Kombinasjonen av ferdighetstrening og mengdetrening gir en helhetlig tilnærming til beredskap og øker ansattes selvtillit og kompetanse når det gjelder håndtering av traumer og kriser.

Så, gjennom regelmessig trening på traumesensitiv beredskap, tydelig ledelse og en balansert tilnærming til ferdighetstrening og mengdetrening, kan norske organisasjoner av alle størrelser forbedre sin evne til å håndtere traumer og kriser, og samtidig skape en omsorgsfull og traumesensitiv arbeidskultur. Dette bidrar til ansattes trivsel og organisasjonens beredskap for fremtidige utfordringer. En annen ting er at myndigheter, poltikere og samfunnet generelt vil kreve mer av virksomheter i forhold til lokal, regional og nasjonal totalberedskap og totalforsvaret.

Rune Brenna - kognitiv atferdsterapeut mnfkt 2016/2023

Merknad: Vi velger å benytte oss av et bredt spekter av kilder, fagfolk, KI - kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere eller andre på språkvask. Dette for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Vi velger også å bedrive folkeopplysning - snakk så folk skjønner det. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid og en æressak. Og ikke enkelt....