top of page
Søk

Unngåelsesatferd og eksponeringsterapi

Forfatterens bilde: Rune BrennaRune Brenna
3 min lesing

Unngåelsesatferd er en form for atferd der en person aktivt unngår situasjoner, oppgaver eller aktiviteter som de opplever som stressende, truende eller skremmende. Dette kan ha en negativ innvirkning på en persons livskvalitet og generelle helse. Unngåelsesatferd kan manifestere seg på ulike måter, for eksempel ved at en person unngår å gå på jobb eller delta i sosiale sammenhenger. Det kan også være en unngåelse av å utføre daglige oppgaver som å handle eller besøke legen. Dette unngåelsesmønsteret kan føre til en spiral av negativ atferd og følelser, hvor en person gradvis trekker seg tilbake fra sine omgivelser og isolerte seg. Dette kan føre til depresjon, angst og ensomhet. Det er viktig å forstå at unngåelsesatferd ofte er et symptom på underliggende helseproblemer, som angst eller depresjon. Derfor er det viktig at personer med unngåelsesatferd får den rette behandlingen for å hjelpe dem å bryte dette mønsteret og forbedre deres generelle livskvalitet.


Behandlingen av unngåelsesatferd kan innebære terapiformer som kognitiv atferdsterapi (KAT) og eksponeringsbehandling, der en person blir sakte eksponert for de situasjonene de unngår. Med den rette behandlingen og støtten fra familie og venner, kan personer med unngåelsesatferd få hjelp til å overvinne sine utfordringer og få et mer tilfredsstillende liv. Det er viktig å være oppmerksom på tegn på unngåelsesatferd, og å få profesjonell hjelp hvis man opplever at unngåelsesatferden påvirker ens livskvalitet eller helse negativt. En tidlig diagnose og behandling kan gjøre en stor forskjell for en person som kjemper med unngåelsesatferd. Ofte legger omgivelsene, familie, venner og arbeidskollegaer, merke til denne atferden før de det gjelder merker det.


Hva er eksponeringsterapi?

Eksponeringsbehandling er en type terapi som brukes for å hjelpe mennesker med å overvinne fobier og andre angstlidelser. Prinsippet bak eksponeringsbehandling er at ved å gradvis eksponere en person for det de er redde for, vil deres angst reduseres over tid.

Eksponeringsbehandling kan være både i virkeligheten (operativt) eller i fantasien (imaginal eksponering), avhengig av hva som passer best for den enkelte personen. Under eksponeringsøkten vil terapeuten guide personen gjennom den angstprovoserende situasjonen, mens de lærer å takle og mestre følelsene som oppstår. Formålet med eksponeringsbehandling er å bryte den negative spiralen som oppstår når en person unngår det de er redde for. Ved å lære å mestre følelsene som oppstår når de blir eksponert for den angstprovoserende situasjonen, vil personen gradvis få økt selvtillit og redusere sin angst.

Eksponeringsbehandling har vist seg å være svært effektiv for en rekke forskjellige angstlidelser, inkludert sosial angst, agorafobi, fobier (som frykt for edderkopper eller høyder) og post-traumatisk stresslidelse (PTSD). Det er viktig å merke seg at eksponeringsbehandling ikke er egnet for alle, og det kan være en utfordrende prosess som krever høy grad av etisk forståelse av terapeuten. Derfor er det viktig å få hjelp fra en høyt kvalifisert terapeut for å sikre at behandlingen er så etisk og effektiv som mulig. Over tid vil eksponeringsbehandling hjelpe personen med å overvinne sin angst og gjenvinne kontrollen over sitt liv.


Eksponeringsbehandling i kognitiv atferdsterapi (KAT) kan føre til etiske dilemmaer og forsiktighetsregler som må vurderes nøye av terapeuter. Noen av de viktigste etiske dilemmaene og forsiktighetsregler ved eksponeringsbehandling inkluderer:


1. Autentisitet: Det er viktig å sikre at eksponeringsøvelsene er autentiske og ikke skader pasienten på noen måte. Terapeuter må vurdere om øvelsene er passende og så virkelighetsnære som mulig.

2. Korrekt informasjon: Pasientene må gis en fullstendig forklaring på hva eksponeringsbehandling innebærer og deres rett til å avstå en deltakelse.

3. Behandling av traumer: Eksponeringsbehandling kan forverre eller utløse traumer hos noen pasienter. Terapeuter må være klar over dette og være forberedt på å håndtere eventuelle reaksjoner på en hensiktsmessig måte.

4. Respekt for pasientens grunnleggende rettigheter: Pasientens grunnleggende rettigheter, inkludert retten til privatliv, må respekteres under eksponeringsøvelsene.

5. Kontroll over behandlingsprosessen: Terapeuter må sikre at pasientene har kontroll over behandlingsprosessen og at de ikke føler seg tvunget til å delta i øvelsene.

6. Profesjonell kompetanse: Terapeuter må ha tilstrekkelig kompetanse og erfaring med eksponeringsbehandling for å kunne tilby en sikker og effektiv behandling.

7. Utforskning av alternative behandlingsmetoder: Terapeuter må vurdere om alternative behandlingsmetoder kan være mer hensiktsmessige for enkelte pasienter.

8. Tilgjengelighet til støtte: Terapeuter må sørge for at pasientene har tilgang til støtte etter behandlingen, inkludert evt. videre behandling eller krisestøtte.


Det er altså viktig å merke seg at eksponeringsbehandling ikke alltid er det beste valget for alle pasienter, og det må vurderes nøye av terapeuten om dette er en hensiktsmessig behandlingsmetode. Terapeuter må alltid følge relevante kvalitetssikrede etiske retningslinjer og forsiktighetsregler for å sikre at behandlingen er så trygg og effektiv som mulig.


Rune Brenna - kognitiv terapeut mnfkt 2018

 
 

Comentários

Akutt lederstøtte kan beskrives som en umiddelbar og proaktiv tilnærming til å bistå ledere og organisasjoner i situasjoner der de blir utsatt for uventede og plutselige hendelser. Dette inkluderer situasjoner som kriser, katastrofer, katastrofale hendelser eller andre uforutsette omstendigheter. Formålet med akutt lederstøtte er å gi ledere den nødvendige støtten og ressursene de trenger for å håndtere situasjonen på en effektiv og profesjonell måte. Dette kan omfatte rådgivning, oppfølging, krisepsykologisk støtte, kommunikasjonsstøtte og lignende. En viktig del av akutt lederstøtte er å gi ledere en plattform for å uttrykke sine tanker og bekymringer, samt å hjelpe dem med å lage en handlingsplan for å håndtere situasjonen. Det er også viktig å støtte ledere i å vurdere og håndtere konsekvensene av situasjonen, inkludert sårbare grupper, økonomisk tap eller personskade.

​

Akutt lederstøtte kan være tilgjengelig 24/7 og skal være tilpasset den unike situasjonen og behovene til lederen eller organisasjonen. Dette kan omfatte både individuelle og teambaserte tilnærminger, avhengig av omfanget og alvoret av situasjonen.

 

En krise kan defineres som en situasjon eller hendelse som representerer en alvorlig trussel eller utfordring for en organisasjon, en gruppe eller en person, og som krever rask og effektiv respons for å løse eller minimalisere negative virkninger. Kriser kan oppstå på grunn av interne eller eksterne faktorer, som naturkatastrofer, tekniske feil, økonomiske nedgangstider, sikkerhetsbrudd eller negative medieoppslag.

​

Kriser kan føre til alvorlige konsekvenser, som tap av omdømme, økonomisk tap, personskade eller til og med død. Derfor er det viktig å ha en plan for krisehåndtering på plass, inkludert en plan for å vurdere situasjoner, kommunisere med relevante parter og gjennomføre tiltak for å løse krisen. Det er også viktig å forstå at kriser kan være unike og kan kreve tilpasset respons. Ledere og organisasjoner må derfor være forberedt på å tenke kreativt og raskt for å håndtere kriser på en profesjonell måte.

​

Krysspress viser til en situasjon der en person opplever konflikt og stress som følge av å være trukket i ulike retninger av ulike krav og forventninger fra ulike områder i livet. Det kan være krav og forventninger fra jobb, familie, venner, samfunn, og andre områder som kolliderer og skaper stress. Krysspress kan føre til at en person føler seg splittet og ukomfortabel, og det kan ha negative virkninger på både psykisk og fysisk helse. Det kan forårsake utbrenthet, angst og depresjon, og også føre til økt risiko for sykdom og fysiske helseproblemer. For å håndtere krysspress, er det viktig å først identifisere de ulike kravene og forventningene som påvirker en, og deretter vurdere hvor viktige de er. Deretter kan en prøve å tilpasse forventningene eller finne måter å balansere kravene på en måte som reduserer stresset. Dette kan inkludere å sette grenser, prioritere oppgaver, eller søke støtte fra venner eller profesjonell hjelp. Frustrasjon er en følelse av å bli hindret i å oppnå et mål eller en ønsket situasjon, noe som kan føre til sinne, irritasjon eller oppgitthet. Frustrasjon kan være forårsaket av ytre faktorer, som tekniske feil eller forsinkelser, eller interne faktorer, som personlige bekymringer eller begrensninger.

​

Akutt lederstøtte kan være svært nyttig i forbindelse med flere hendelser eller tilstander:

  • Ledere som opplever å bli hemmet i vekst og utvikling i sitt arbeid på grunn av personlige endringskriser.

  • Operative ledere som frustreres av motgang, nullgang eller stillstand og er i fare for sykemelding.

  • Individer og grupper som akutt rammes av kriser, sorgprosesser og organisatoriske endringer.

  • Lederbistand i tverrfaglige konflikter og fastlåste samarbeidsproblemer.

  • Nøkkelpersoner i bedriften med helsemessige belastninger, sammensatte lidelser eller akutt alvorlig sykdom med usikre jobbprognoser.

  • Individer og grupper under nedbemanning, arbeidsledighet, fristilling og større yrkesfaglige utfordringer.

  • Ledere under prosesser for å skape ny energi i fastkjørte team og prosjektgrupper.

  • Ledere under sterkt prestasjonspress og komplisert krysspress.

  • Ledere når endringens vind blåser, og tiden er svært knapp for raske og kloke beslutninger.

​

​

Sammendrag: Akutt lederstøtte er en umiddelbar og proaktiv tilnærming til å bistå ledere i situasjoner der de står overfor uventede og plutselige hendelser. Dette inkluderer støtte med rådgivning, oppfølging, krisepsykologisk støtte og lignende, samt en plattform for å håndtere situasjonen på en effektiv og profesjonell måte.

bottom of page