top of page
Søk
  • Forfatterens bildeRune Brenna

Lederen må være «Tidgiver» i svært vanskelige samtaler


En "Tidgiver" er en leder som gir andre tid til å reflektere og bearbeide informasjonen under en vanskelig samtale. En Tidgiver skaper rom for den andre personen til å tenke og føle, og gir dem tid til å formulere seg på en måte som føles trygg og respektfull. Dette kan være spesielt viktig i situasjoner der det er sterke følelser, frustrerte tanker og høye krav involvert.


For å være en ekte Tidgiver, må en leder ha følgende minimumferdigheter:

Lytteferdigheter: En Tidgiver må være en aktiv lytter og være i stand til å fokusere på hva den andre personen sier uten å avbryte eller forstyrre. De må også kunne lese mellom linjene for å fange opp de underliggende følelsene som kan være involvert. Aktiv lytting er når du ikke snakker i munnen på andre eller har egen kognitiv støy som maskerer hva den andre sier.

Empati og altruisme: En Tidgiver må være i stand til å sette seg i den andre personens sko og forstå deres perspektiv, tanker og følelser. De må kunne se situasjonen fra den andre personens synspunkt og vise medfølelse og forståelse. Empatiske lytting er noe annet enn sympatisk lytting. Å være altruistisk i samtalen betyr at egne behov settes til side i perioder og fokuset er på den andres behov.

Sann tålmodighet: En Tidgiver må ha tålmodighet og være villig til å vente på at den andre personen skal formulere seg og uttrykke seg på sin måte. De må også være tålmodig når det gjelder å nå til enighet, og være villige til å arbeide gjennom situasjonen gradvis og over tid. Ikke jage samtalepartneren gjennom samtalen er mantraet.

Psykologisk trygghet: En Tidgiver må kunne skape en trygg og støttende atmosfære som gir den andre personen tillit til å åpne seg og uttrykke seg fritt. De må også kunne sette grenser og kommunisere tydelig og respektfullt når situasjonen krever det. Profesjonelle Tidgivere velger oftere nøytral grunn for gjennomføring av samtaler.

Bevissthet om tid og verdien av tid: En Tidgiver må være bevisst på tiden og balansere behovet for å gi den andre personen tid og muligheten for å holde samtalen i gang og på sporet. Tidgivere velger tid som en ressurstilgang, ikke en fiende.

Ferdigheter innen Sokratisk metode: Tidgivere har en utvidet verktøykasse med Sokratisk metode i bunnen og med et stort utvalg av undrende spørsmålsformuleringer som det ikke er mulig å svare ja eller nei på. Dette inviterer til dypere indre og ytre dialog.

Et positivt menneskesyn og lite fordommer: Tidgivere dømmer ikke, setter ikke i bås eller kategoriserer i dialogen. Tidgivere velger objektivitetsperspektivet og unngår farlig subjektivitet.

Sammen kan disse ferdighetene hjelpe en leder med å være en effektiv Tidgiver i vanskelige samtaler. Dette kan føre til en mer produktiv og konstruktiv dialog, som igjen kan føre til en sterkere og mer tillitsfull relasjon mellom lederen og den andre personen.


På hvilken måte er det å være Tidgiver en intensjon i dialogen?

Å være en Tidgiver i dialogen betyr å ha en intensjon om å gi den andre personen tid og rom til å tenke og uttrykke seg. Dette kan være en svært verdifull intensjon i dialogen, da det kan føre til mer reflektert og meningsfull kommunikasjon. Når man er en Tidgiver, viser man respekt og omsorg for den andre personens behov, tanker og følelser. Man tar seg tid til å lytte og gi den andre personen rom til å uttrykke seg uten å føle seg presset, jaget eller stresset. Dette kan bidra til en følelse av gjensidig tillit og åpenhet i dialogen. Det som er viktig å notere seg er at ekte intensjonslytting oppfanges av det underbevisste hos dialogpartneren og gir automatisk en psykologisk trygghet i utlevering av viktige tanker og følelser i dialogen.

Undring kan være en dialogbyggende kraft ved å oppfordre til åpne og ærlige samtaler og støtte oppdagelsesreiser og læring. Når vi undrer oss over noe, kan vi stille spørsmål og søke etter svar, noe som kan føre til en bredere forståelse og en mer inkluderende dialog. Ved å være en Tidgiver i dialogen, kan man også skape et trygt rom der den andre personen kan utforske og reflektere over sine tanker og følelser. Dette kan føre til dypere innsikt og forståelse i samtalen, og bidra til å løse problemer eller uenigheter på en mer konstruktiv måte. Å være en Tidgiver i dialogen krever altså en intensjon om å være til stede og oppmerksom, og å sette den andre personens behov, tanker og følelser først. Det er for øvrig ikke farlig å uttrykke en god intensjon. På vårt fagspråk kaller vi dette intensjonslytting hvor undring, utforskning og drøfting er vesentlige elementer for dialogføringen.

Hva er objektivitetsperspektivet i dialog?

Objektivitetsperspektivet i ledelse handler om evnen til å sette seg selv til side og betrakte situasjonen fra et objektivt og upartisk perspektiv i dialogen. Det innebærer å kunne se situasjonen fra flere synsvinkler og vurdere informasjonen og argumentene på en nøytral måte.

En leder som evner å være objektiv i dialogen er i stand til å lytte til alle sider av en sak, inkludert synspunktene til personer som har ulike meninger eller interesser. De er i stand til å vurdere informasjonen og argumentene på en upartisk måte, og ta beslutninger som er basert på fakta og relevant informasjon, og ikke bare personlige preferanser eller agendaer.


Evnen til å være objektiv i dialogen krever ferdigheter som å være åpen for alternative synspunkter, å vurdere ulike kilder til informasjon og å ha et kritisk blikk på informasjonen som presenteres. Det krever også evnen til å holde seg nøytral og unngå å la personlige følelser eller erfaringer påvirke beslutninger eller dommer. Sammen kan disse ferdighetene og evnen til å være objektiv i dialogen hjelpe en leder å ta informerte beslutninger som er i organisasjonens eller teamets beste interesse, og som kan føre til mer effektiv og produktiv ledelse.


Ferdighetstrening på den svært vanskelige samtalen.

Å mestre den svært vanskelige samtalen kan være en av de mest utfordrende oppgavene vi møter i livet. Uansett om det er på jobben, i et forhold, eller i en personlig konflikt, kan det å håndtere disse situasjonene være viktig for å bygge sterke relasjoner og oppnå suksess. Heldigvis kan ferdighetstrening hjelpe deg med å takle disse situasjonene på en konstruktiv måte.

Ferdighetstrening er en effektiv måte å lære å takle den svært vanskelige samtalen på. Ved å trene på disse ferdighetene, vil du utvikle evnen til å håndtere utfordrende situasjoner på en måte som bygger tillit og respekt. Du vil lære hvordan du kan uttrykke dine synspunkter tydelig og lytte aktivt til den andre personen, og du vil bli bedre rustet til å løse problemer og finne løsninger sammen.


Å trene på vanskelige samtaler kan også gi deg en fordel i karrieren din. Mange arbeidsgivere verdsetter høyt ansatte som er i stand til å håndtere vanskelige situasjoner på en profesjonell og effektiv måte. Ved å vise at du har disse ferdighetene, kan du skille deg ut fra konkurrentene og være mer attraktiv for høyere stillinger og større ansvar. Men ferdighetstrening handler ikke bare om å takle utfordrende situasjoner. Det kan også forbedre dine mellommenneskelige ferdigheter generelt, og gi deg større selvtillit, ro og selvsikkerhet når du kommuniserer med andre. Du vil lære å uttrykke deg på en måte som gjør at folk føler seg hørt og forstått, og du vil bli bedre i stand til å bygge sterke og varige relasjoner. Så hvis du ønsker å bli en bedre kommunikator og lære å håndtere den svært vanskelige samtalen, kan ferdighetstrening være svaret. Ved å investere tid og krefter i å utvikle disse ferdighetene, kan du forbedre ditt personlige og profesjonelle liv på utallige måter.


Hvor viktig er det non-verbale språk?

Bevissthet rundt non-verbalt språk er svært viktig i kommunikasjon, da det utgjør en stor del av vårt totale språk. Forskning viser at så mye som 70-80% av vår kommunikasjon er non-verbal, inkludert kroppsspråk, ansiktsuttrykk og tonefall. Dette betyr at det non-verbale språket kan være like viktig, om ikke mer, enn det verbale språket i å formidle følelser, intensjoner og budskap. Større bevissthet rundt non-verbalt språk kan hjelpe oss å forstå hva andre egentlig mener, selv om de sier noe annet med ord. Det kan også hjelpe oss å kommunisere mer effektivt og på en måte som er forståelig for den andre personen. For eksempel kan kroppsspråket vårt indikere om vi er avslappet eller stresset, interessert eller uinteressert, og dette kan påvirke hvordan andre oppfatter oss og våre budskap.


Når vi er bevisste på vårt eget non-verbale språk, kan vi også være mer effektive i å uttrykke oss og formidle budskapet vårt. Vi kan bruke kroppsspråk og tonefall for å understreke viktige poenger, og tilpasse vår kommunikasjon etter situasjonen og personen vi snakker med. Avslutningsvis er også klær en del av det non-verbale språket. I sum kan bevissthet rundt non-verbalt språk være en svært verdifull ferdighet i lederes kommunikasjon og kan bidra til mer effektiv og meningsfull dialog. Å intensivt ferdighetstrene på video bevisstgjør på en svært god måte dette viktige språket.


Rune Brenna – kognitiv atferdsterapeut mnfkt 2020




0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comentarios


bottom of page