Sokratisk metode og LØFT – spørsmål som virker!

Historien bak Sokratisk metode

Sokratisk metode har sine røtter i det antikke Hellas, og er oppkalt etter den berømte filosofen Sokrates (ca. 470-399 f.Kr.). Sokrates er kjent for sin unike tilnærming til filosofi, hvor han brukte dialog og spørsmål for å utfordre og utforske ideer. I stedet for å gi direkte svar, stilte Sokrates spørsmål som fikk hans samtalepartnere til å tenke kritisk og reflektere over sine egne antakelser og overbevisninger. Denne metoden ble først dokumentert av Sokrates' elev, Platon, i hans dialoger. I disse tekstene ser vi hvordan Sokrates engasjerte seg i samtaler med ulike personer, fra politikere til håndverkere, for å avdekke sannheten og oppnå dypere innsikt.

Sokrates' mål var ikke nødvendigvis å finne endelige svar, men å fremme en kontinuerlig søken etter kunnskap og forståelse (Fossheim, 2025). At Sokrates ble henrettet av Atherne for sin virksomhet for være en annen historie.

Gjennom århundrene har Sokratisk metode blitt videreutviklet og tilpasset ulike kontekster. I renessansen ble metoden gjenoppdaget og brukt av humanister som ønsket å fremme kritisk tenkning og individuell frihet. I moderne tid har Sokratisk metode funnet bruk innen utdanning, psykologi, veiledning og terapi, spesielt i LØFT Løsningsfokusert tilnærming, (Langslet 2012), hvor den brukes til å hjelpe individer med å identifisere og bygge på sine styrker og ressurser. Sokratisk metode har også hatt en betydelig innflytelse på rettsvitenskap og vitenskapelig metode, hvor den brukes til å stille kritiske spørsmål og utfordre etablerte teorier. Metodens vekt på dialog og refleksjon gjør den til et kraftig verktøy for å fremme dypere forståelse og respekt for ulike perspektiver.

Sokratisk metode har flere fordeler som gjør den til et verdifullt verktøy i ulike sammenhenger (Nirenberg , 1965, Langslet, 2012).

1. Fremmer kritisk tenkning: Ved å stille åpne og utforskende spørsmål, oppmuntrer Sokratisk metode individer til å tenke kritisk og reflektere over egne antakelser og overbevisninger. Dette kan føre til dypere innsikt og forståelse.

2. Styrker kommunikasjon: Metoden legger vekt på dialog og aktiv lytting, noe som kan forbedre kommunikasjonsevner og fremme en mer respektfull og konstruktiv samtale.

3. Øker selvinnsikt: Gjennom refleksjon og selvundersøkelse kan individer oppdage egne styrker, svakheter og ressurser, noe som er essensielt for personlig utvikling.

4. Fremmer læring: Sokratisk metode kan brukes i utdanningskontekster for å engasjere elever og studenter i læringsprosessen, og hjelpe dem med å utvikle en dypere forståelse av fagstoffet.

5. Støtter problemløsning: Ved å utforske ulike perspektiver og muligheter, kan metoden hjelpe individer og grupper med å finne kreative og effektive løsninger på problemer.

6. Bygger relasjoner: Den dialogiske tilnærmingen kan styrke relasjoner ved å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom samtalepartnere.

7. Anvendelig i terapi: I LØFT og andre terapeutiske tilnærminger, brukes Sokratisk metode for å hjelpe klienter med å identifisere og bygge på sine styrker, noe som kan bidra til positiv endring og vekst.

Viktige inspirasjonskilder

Steven de Shazer og Gro Johnsrud Langslet har begge vært betydelige inspirasjonskilder innen feltet løsningsfokusert tilnærming (LØFT).

Steven de Shazer

Steven de Shazer (1940-2005) var en amerikansk psykolog og psykoterapeut, kjent som en pioner innen Solution-Focused Brief Therapy (SFBT). Sammen med sin kone, Insoo Kim Berg, grunnla han Brief Family Therapy Center (BFTC) i Milwaukee i 1978. De Shazer utviklet SFBT som en individ- og familieterapeutisk tilnærming som setter søkelys på løsninger og fremtidige mål, snarere enn problemer og fortiden. Hans arbeid har hatt stor innflytelse på hvordan terapeuter hjelper klienter med å identifisere og bygge på sine styrker og ressurser. Således har LØFT bakgrunn i famileterapist tradisjon og forstås også som De Shazers "oppgjør" med psykoanalysen (Langslet, 2012).

Gro Johnsrud Langslet - den norske pioneren

Gro Johnsrud Langslet (1955-2024) var en norsk psykolog med omfattende erfaring som klinisk psykolog og familieterapeut. Hun har siden 1986 arbeidet med organisasjoner og ledere, og har vært en viktig fagkvinne i utviklingen og bruken av LØFT i Norge. Langslet har bistått ledere og ledergrupper med å oppnå ønskede endringer og har vært konsulent i arbeidsmiljøforbedrings- og konfliktløsningsprosesser. Hun har også skrevet flere bøker om LØFT, som har bidratt til å spre kunnskap og forståelse for denne tilnærmingen. Selv har jeg gjennom årene ved flere anledninger deltatt på hennes kurs og seminarer og blitt mengdetrenet på metoden, og via disse opplevet en betydelig og grundig forståelse for at dette både er prinsipper, metodikk og en verktøykasse for alt jeg bedriver i mitt yrke og eget liv. Hennes godt skrevne fagbøker anbefales på det sterkeste.

LØFT bygger på flere sentrale prinsipper som gjør den effektiv i både terapi, veiledning og leder- og organisasjonsutvikling.

Søkelys på løsninger, ikke problemer: I stedet for å bruke tid på å analysere problemer, retter LØFT oppmerksomheten mot å finne løsninger og identifisere hva som fungerer.

Utforske ressurser og styrker: Metoden hjelper individer og grupper med å oppdage og bygge på sine eksisterende ressurser og styrker, noe som fremmer positiv utvikling.

Klientens ekspertise: LØFT anerkjenner at klientene selv er eksperter på sine egne liv og situasjoner. Terapeuten eller veilederen fungerer som en fasilitator som hjelper klienten med å finne sine egne løsninger. Den det gjelder vet best er mantraet.

Små skritt mot endring: Metoden legger vekt på å ta små, konkrete skritt mot ønskede mål. Selv små fremskritt kan føre til betydelige endringer over tid.

Positivt språk: Bruken av positivt og fremtidsrettet språk er viktig i LØFT. Dette bidrar til å skape en optimistisk og håpefull atmosfære. Som vi vet: språket definerer oss.

Målrettet arbeid: LØFT setter søkelys på å sette klare, konkrete og oppnåelige mål. Dette gir retning og struktur til endringsprosessen.

Bruk av skaleringsspørsmål: Skaleringsspørsmål brukes for å måle fremgang og for å hjelpe klienten med å reflektere over hvor de befinner seg i forhold til sine mål.

Utforske unntak: Ved å identifisere og utforske unntak – tider når problemet ikke er til stede eller er mindre alvorlig – kan klienten finne mønstre og strategier som kan brukes til å skape positive endringer.

LØFT og Sokratisk metode – svært nyttig i organisasjonsutvikling (Langslet, 2005, Kille, 2024)

LØFT med aktiv bruk av Sokratisk metode har vist seg siden sent på åttitallet å være svært nyttig i organisasjonsutvikling. Her er noen måter vi benytter LØFT på i denne sammenhengen:

1. Søkelys på det som fungerer

LØFT retter oppmerksomheten mot suksesser og positive aspekter i organisasjonen. Ved å identifisere og bygge på det som allerede fungerer godt, kan organisasjoner skape en kultur av positivitet og fremgang.

2. Styrkebasert utvikling

Metoden hjelper organisasjoner med å kartlegge og utnytte de individuelle og kollektive styrkene til medarbeiderne. Dette kan føre til økt motivasjon og engasjement, samt bedre samarbeid og produktivitet.

Er det noen utfordringer ved å benytte LØFT?

Selv om LØFT har mange fordeler, er det også noen utfordringer som kan oppstå ved bruk av denne metoden:

Motstand mot endring: Noen individer eller grupper kan være motvillige til å endre fokus fra problemer til løsninger. Dette kan skyldes vaner, kulturelle normer eller en sterk tilknytning til problemfokuserte tilnærminger.

Krever mengdetrening og ferdigheter: For å bruke LØFT effektivt, kreves det at terapeuter, veiledere og ledere har god opplæring og ferdigheter i metoden. Uten tilstrekkelig trening kan det være vanskelig å gjennomføre LØFT på en effektiv måte. Det er også viktig å etterleve prinsippene og metodikken daglig i sitt arbeid.

Tid og tålmodighet: Selv om LØFT ofte retter søkelys på små skritt mot endring, kan det ta tid før betydelige resultater blir synlige. Dette krever tålmodighet fra både veileder og klient.

Kompleksitet i organisasjoner: I store og komplekse organisasjoner kan det være utfordrende å gjennomføre LØFT på tvers av ulike avdelinger og nivåer. Det kan være nødvendig med en koordinert innsats og støtte fra ledelsen for å sikre suksess.

Begrenset forskning: Selv om det er mye anekdotisk bevis for effektiviteten av LØFT, er det behov for mer omfattende forskning for å dokumentere metodens langsiktige effekter og anvendbarhet i ulike kontekster.

Kulturelle forskjeller: LØFT kan møte utfordringer i kulturer hvor det er mindre vanlig å sette søkelys på individuelle styrker og ressurser. Tilpasning av metoden til lokale kulturelle normer og verdier kan være nødvendig.

Det handler om å etterleve og tenke Sokratisk metode som en del av alle dialoger

Å etterleve LØFT og Sokratisk metode som leder og HR-profesjonell krever en intensjonsstyrt, bevisst og kontinuerlig innsats. Her er noen foreslåtte strategier for å innlemme disse metodene på en naturlig måte i alle dialoger og menneskemøter:

Fremme en kultur av nysgjerrighet og dialog

Sokratisk metode: Oppmuntre til å stille åpne, utforskende spørsmål som "Hva er vi antakeligvis?" eller "Hvordan kan vi se dette fra et annet perspektiv?". Dette stimulerer kritisk tenkning og innovasjon.

LØFT: Rette søkelys på løsninger og suksesser i samtaler. Spør spørsmål som "Hva har fungert godt for oss tidligere?" eller "Hvordan kan vi bygge videre på våre styrker?"

Aktiv lytting og respektfullt engasjement

Sokratisk metode: Praktisere aktiv lytting ved å gi full oppmerksomhet til den som snakker, og unngå å planlegge svar samtidig. Dette skaper en atmosfære av respekt og forståelse.

LØFT: Bekrefte og verdsette medarbeidernes innsats og ideer. Bruk et positivt språk med vennlig diksjon og fremtidsrettede spørsmål for å oppmuntre til refleksjon og utvikling.

Små skritt mot endring

Sokratisk metode: Bruk dialog for å utforske små, konkrete skritt mot mål. Dette gjør det lettere å sette i gang med og vedlikeholde endringer.

LØFT: Sette søkelys på små fremskritt og feire suksesser. Dette skaper en følelse av fremgang og motivasjon.

Som HR-profesjonell kan LØFT og Sokratiske metode være svært så nyttig

Styrkebasert utvikling

Sokratisk metode: Bruk spørsmål for å hjelpe medarbeidere med å identifisere og reflektere over sine styrker og ressurser. Dette kan føre til økt selvinnsikt og motivasjon.

LØFT: Implementere styrkebaserte utviklingsprogrammer som fokuserer på å bygge videre på medarbeidernes eksisterende ferdigheter og talenter.

Skaleringsspørsmål og måling av fremgang

Sokratisk metode: Bruk skaleringsspørsmål for å måle fremgang og identifisere områder for forbedring. Dette gir en strukturert tilnærming til utviklingsprosesser.

LØFT: Bruk skaleringsspørsmål for å hjelpe medarbeidere med å reflektere over hvor de befinner seg i forhold til sine mål, og for å planlegge neste skritt: "På en skala fra 0 til 10, hvor langt er du på veien til målet ditt?"

Utforske unntak og suksesser

Sokratisk metode: Identifisere og utforske unntak – tider når problemer ikke oppstår eller er mindre alvorlige. Dette kan gi innsikt i effektive strategier og løsninger.

LØFT: Sette søkelys på suksesser og positive erfaringer i medarbeidersamtaler og utviklingsprogrammer.

Integrering i daglige dialoger og menneskemøter

HR og ledere anbefales å fremme en sunn kultur av aktiv intensjonslytting og respekt og skap en atmosfære hvor aktiv lytting og respekt er normen. Dette kan oppnås ved å modellere disse ferdighetene i alle interaksjoner og oppmuntre medarbeidere til å gjøre det samme.

Fremme nysgjerrighet og utforskning

Oppmuntre til en kultur hvor spørsmål og utforskning er verdsatt. Dette kan gjøres ved å innlemme Sokratisk metode i møter og samtaler, og ved å bruke LØFT for å fokusere på løsninger og styrker.

Kontinuerlig læring og dypere refleksjon er målet og veien

Oppmuntre til kontinuerlig læring og refleksjon ved å bruke både Sokratisk metode og LØFT i utviklingsprogrammer og daglige interaksjoner. Dette kan bidra til å skape en kultur av vekst og utvikling. Ved å iverksette disse strategiene kan ledere og HR-profesjonelle få LØFT og Sokratisk metode under huden som en naturlig del av alle dialoger og menneskemøter.

Undring, refleksjon og drøfting - samme sak?

Ja, kanskje disse har samme klangbunn og intensjon, men jeg forsøker meg på en atskilt beskrivelse av de tre for å klarlegge litt:

Undring

Undring handler om å stille spørsmål og være nysgjerrig på verden rundt oss. I både LØFT og Sokratisk metode er undring en sentral komponent:

Sokratisk metode: Undring uttrykkes gjennom åpne spørsmål som utfordrer antakelser og oppmuntrer til utforskning. Sokrates brukte undring for å stimulere kritisk tenkning og avdekke underliggende ideer.

LØFT: Undring brukes til å utforske hva som fungerer og hvilke styrker og ressurser som finnes. Spørsmål som "Hva er det beste som har skjedd denne uken?" eller "Hvordan kan vi bygge videre på dette?" er typiske eksempler.

Refleksjon

Refleksjon innebærer å tenke dypt over egne erfaringer, følelser og handlinger. Det er en viktig prosess i både LØFT og Sokratisk metode:

Sokratisk metode: Refleksjon oppmuntres gjennom dialog og spørsmål som får individet til å vurdere sine egne tanker og overbevisninger. Dette kan føre til dypere innsikt og forståelse.

LØFT: Refleksjon brukes til å identifisere styrker og suksesser, samt til å planlegge fremtidige skritt. Spørsmål som "Hva har fungert godt for deg tidligere?" eller "Hvordan kan du bruke denne styrken i fremtiden?" er vanlige.

Drøfting

Drøfting innebærer å diskutere og analysere ulike perspektiver og ideer. Det er en viktig del av både LØFT og Sokratisk metode:

Sokratisk metode: Drøfting skjer gjennom dialog hvor ulike synspunkter blir utforsket og utfordret. Dette kan føre til en dypere forståelse og nye innsikter.

LØFT: Drøfting brukes til å utforske løsninger og valgmuligheter. Ved å diskutere hva som har fungert og hvordan man kan bygge videre på dette, kan man lettere finne effektive strategier for starten på en varig endring.

Når dialogpartneren får tid til å gå i dybden på sine svar

Når dialogpartneren får tid til å gå i dybden på sine svar, skjer flere og nyttige viktige ting:

Øket selvinnsikt: Ved å reflektere dypt over egne svar, kan individet oppnå større og dypere selvinnsikt og forståelse for egne styrker og ressurser.

Dypere og sunnere dialog: Tid til å gå i dybden skaper en mer meningsfull og respektfull dialog, hvor begge parter kan utforske og forstå hverandres perspektiver.

Kreative løsninger: Når man får tid til å utforske svarene grundig, kan nye og kreative løsninger oppstå. Dette kan føre til mer effektive og bærekraftige endringer.

Styrket relasjon: En dypere dialog kan styrke relasjonen mellom dialogpartnerne, da det skaper en atmosfære av tillit og respekt.

Forsøk på en kort konklusjon...

Sokratisk metode og LØFT representerer to kraftfulle verktøy som, når de brukes sammen, kan fremme dypere forståelse, kritisk tenkning og positiv endring. Gjennom historien har Sokratisk metode vist seg å være en tidløs teknikk for å utfordre og utforske ideer, mens LØFT har bevist sin verdi i å sette søkelys på løsninger og styrker. For ledere og HR-profesjonelle gir integreringen av disse metodene en unik mulighet til å skape en kultur av nysgjerrighet, refleksjon og konstruktiv dialog.

Ved å fremme undring, refleksjon og drøfting, og ved å gi dialogpartnerne tid til å gå i dybden på sine svar, kan enkeltindivider, team og organisasjoner oppnå øket selvinnsikt, styrket relasjon og kreative løsninger. Utfordringene med å gjennomføre LØFT og Sokratisk metode kan håndteres med riktig opplæring, tålmodighet og tilpasning til konteksten. Ved å etterleve disse prinsippene i alle dialoger og menneskemøter, kan ledere og HR-profesjonelle bidra til å skape et mer positivt og produktivt arbeidsmiljø, hvor medarbeidere føler seg verdsatt og motivert til å bidra til organisasjonens suksess.

Rune Brenna – kognitiv atferdsterapeut mnfkt – lederutvikler 2024/2025

Merknad: Vi velger å benytte oss av et bredt spekter av kilder, fagfolk, KI -  kunstig intelligens, journalister, skribenter, forfattere eller andre på språkvask. Dette for å sikre at vårt fagspråk og kommunikasjon med omverdenen er så enhetlig og presist som mulig. Målet er å utvikle et språk som treffer bredt i yrkeslivet og sikrer at våre budskap og informasjon blir ensrettet og effektivt kommunisert til våre målgrupper. Vi mener at dette er en viktig del av vår forpliktelse til å levere kvalitetsinnhold på en forståelig måte og opprettholde høye standarder for profesjonalitet i vårt arbeid. Vi velger også å bedrive folkeopplysning - snakk så folk skjønner det. Dette er for oss et kontinuerlig pågående arbeid og en æressak. Og ikke enkelt....